Hvis det virkelig er så uproblematisk å bytte etternavn, ville menn også gjøre det.

For noen år siden skrev jeg en bok om kvinner i norsk populærmusikkhistorie. Den var i stor grad basert på samtaler med musikerne og artistene selv. I arbeidet med boka støtte jeg imidlertid på et stort, og for meg helt uventet problem: Svært mange av kvinnene jeg ønsket å intervjue hadde skiftet navn. Ofte måtte jeg bruke dager og uker på å finne ut hva de het i dag.

De fleste av disse kvinnene hadde giftet seg i 1960-, 70- og 80-årene, da det ble forventet at de skulle ta sin manns etternavn. I 1979 ble navneloven endret, slik at kvinner ikke lenger fikk sin manns navn automatisk, og han kunne dessuten ta hennes.

Men det virker som om denne lovendringen har gått nordmenn hus forbi, for fremdeles tar åtte av ti norske kvinner sin manns slektsnavn. Faktisk er det i dag mindre sannsynlighet for at kvinner beholder sitt eget etternavn enn for 30 år siden. Ifølge forsker Turid Noack ved Statistisk sentralbyrå (SSB) er årsaken at dette ikke lenger ses på som et likestillingsspørsmål. ”På 70-tallet var likestilling et hett tema og kvinner som beholdt eget navn signaliserte at ekteskapet ikke var ensbetydende med at de underkastet seg mannen ved å bli fru Per Jensen, som det tidligere kunne hete, men tvert imot beholdt sin egen identitet,” sa hun til VG i fjor.

Fortsett lesing →

Folk følger visst drømmene sine som aldri før. Flytter på landet, sier opp jobben, slanker seg og reiser jorda rundt. Men hva skjer når drømmen viser seg å bli et mareritt?

«Christine Koht slanket seg 30 kilo, men angret!» Begivenheten ble gjengitt i de fleste medier. Komikeren fortalte at hun lot seg påvirke av at alle andre programledere var blitt så slanke. «Nå synes jeg det er litt artig at jeg er den eneste i gjengen som har gått motsatt vei, fra tynn til tykk,» sa hun VG.
For Koht ble ikke lykkelig av drømmekroppen, snarere tvert i mot. Hun bestemte seg for å ta tilbake alt hun hadde mistet: personligheten, rausheten og kiloene.
I mine ører høres det ut som en stor fest, å legge på seg 30 kilo på tre måneder, med kjæresten som heiagjeng! Jeg ser det for meg: Christine lett henslengt på sofaen, hun knipser med fingrene, og vips kommer snille Pernille løpende med gåselever og karamellpudding! Jeg håper hun hadde meg seg et kamerateam.

Koht er ikke den eneste som har trykket på angreknappen. Etter at vi i årevis er blitt dynget ned med reportasjer om mennesker som tar tiden tilbake, hopper av karusellen for å dyrke familien og kanskje et par gulrøtter – har det nå dukket opp en undersjanger av artikkeltrenden: Folk som fulgte drømmen, men ombestemte seg.

Fortsett lesing →