Et hjem for oss..
DVD: ”At the hotel”
Den prisbelønte regissøren Ken Finkleman står bak denne kanadiske miniserien, som tar oss med til storbyhotellet Château Rousseau i Montreal. Hotellet hadde sine storhetsdager på 60-tallet, og gir i dag husrom til strevende kunstnere. Innledningsvis minner det litt for mye om tv-serien ”Cold Case”, med sine glimt til drap i fortiden. Men plutselig hopper serien fra å være middels spennende krim til å bli en snodig miks av drama, svart komedie og musikal (!) Mens én scene består av en teaterlignende dialog, er den neste et sangnummer. Det geniale med å bruke et hotell som utgangspunkt er selvsagt at man ustanselig kan introdusere nye karakterer, uten nærmere forklaring, og i løpet av de seks episodene møter vi hele 130 talende roller. Forvirrende og absurd, ja, men ganske så underholdende.
Ikke skriv Fredrik Skavland!
Fredrik Skavlan!
Hvor er Per Egil Hegge når vi trenger ham!?
Økotest av matbutikkene
Jeg gratulerer min lokale Ultra-butikk på Brynsenteret med bronsjeplassen i økobladet «Ren Mat» sin årlige butikktest. Bladet har testet utvalget av økologiske matvarer i 17 dagligvarekjeder over hele landet. Ultra ble bare slått av butikken Økologiske Dagligvarer i Stavanger og det fabelaktige matvarehuset Jacob´s. Lengst nederst på lista ligger ikke overraskende Joker, Kiwi, Rema, Bunnpris og Rimi.
Jævla møkkabutikker!
Sexy fasong!
Jeg simpelten elsker Mad Men´s velkledde supersekretær Joan Holloway! (Spilt av den vakre rødtoppen Christina Hendricks). Vi tv-seere får altfor sjelden nyte synet av fine, runde kvinnehofter, uten at programmets misjon er å slanke dem bort…
Jeg klarer nesten ikke vente til sesong 3!
Marta tester: Farris Bad
Jeg har overnattet på spahotellet Farris Bad i Larvik flere ganger de siste månedene. Mye har skjedd med havneområdet i vestfoldbyen siden jeg bodde her i skoleårene mine. Etter at danskeferja endelig ble fjernet fra kaia i sentrum, har en flott strandpromenade blitt bygd opp, med badebrygger, stupetårn, strandvolleyballbane, skate-områder og flere hyggelige spisesteder i vannkanten.
Selve hotellet har mange fortrinn, ikke minst beliggenheten ved den nyoppussede stranda Batteritomta. Sist jeg var på stedet fikk jeg et hotellrom der jeg hørte bølgene slå sakte mot stranda natta gjennom – en svært behagelig lyd å sovne til! Sengene er for øvrig fabelaktige med store, myke, deilige dyner. Interiøret er pent og gjennomført, og selv knivene og gaflene lyser ”design”.
Det jeg savnet mest var en vannkoker eller espressomaskin på rommene: Det er noe eget over det å lage seg en kopp kaffe på hotellrommet. Jeg synes også de kunne spandert på oss noen små sjampooer, dusjhetter, såper og lignende på badet, slike miniflasker hører jo liksom med til hotellsjarmen. Det var dessuten altfor få kanaler på tv´n, og ingen av dem var musikkanaler. Jeg liker å sette på MTV, VH1 eller i det minste en radiokanal når jeg gjør meg klar til fest.
Men som sagt, hotellet vinner mye på beliggenheten. Hvor ellers kan du nyte hotellfrokosten i sola på en vakker paviljong mens bølgene slår inn like ved beina dine? Og spa-fasilitene er nydelige. Heia Larvik!
Katzenjammer no more!
Hver kveld synger jeg et knippe barnesanger for dattera mi, og av en eller annen grunn handler de fleste
om dyr.
”Syng gris!” ”Syng ku!” ”Syng katt!” Slik lyder ordrene.
Men nå har jeg bestemt meg for å droppe kattesangene, for de inneholder alltid noen opprørende strofer som gjør meg trist.
Aller verst er ”Lille kattepus” om den lille kattungen som får ris på halen sin, bare fordi hun drikker litt melk fra morens skål. Altså dyremishandling.
I låta ”Tre katter små” er kattungene livredde før de skal fortelle moren at de har mistet vantene sine, hvorpå mor utbryter sint: ”Har dere mistet vantene? Så slemme dere er! Nå blir det ingen grøt å få. Nei, nei, nei!”
De mistet dem vel ikke med vilje!
I Margrethe Munthes ”Gråpus” reagerer jeg alltid på strofen: ”Jeg er så glad i dem alle fem, – især de små, de er så pene!” Her innrømmer barnet at hun plutselig er mer glad i de nye kattungene enn i gode, gamle Gråpus! Snakk om ulojaltitet!
Så nå det blir ingen flere kattesanger å få, nei, nei, nei!
Kloke ord fra vertinneveteran
I forbindelse med vertinne-artikkelen «Skal det være en pjolter?» som jeg skrev for KK tidligere i år, tok jeg en liten prat med vertinneveteranen Ingeborg Moræus Hanssen. Siden dette dessverre forsvant ut av artikkelen i bladet, legger jeg ut hennes kloke råd her på bloggen:
– Jeg liker selskaper á la Woody Allen, der gjestene er gående, stående eller liggende, men sjelden sittende, sier Ingeborg Moræus Hanssen.
Få kan skilte med mer vertinneerfaring enn Oslos tidligere kinodirektør. Hun giftet seg med Høyre-politikeren Kjell Hanssen på 1960-tallet, og i flere tiår var deres villa på Ullern åsted for hyppige sammenkomster av ulike slag. I sin nyeste bok ”Den siste hustru” skriver hun om livet som dobbeltarbeider:
”Jeg har arrangert 134 bursdager og brettet så mange servietter at en St. Olavs orden knapt dekker innsatsen”.
På grunn av sitt travle tidsskjema er hun ingen tilhenger av avanserte trerettere – Ingeborg foretrekker å invitere til ”mottagelse”.
– Det er mer spontant og varer ikke like lenge. Det er et mareritt å være vertinne når gjestene ikke vil gå hjem. I solide Høyre-kretser går vi hjem senest kvart over 11 på kvelden, sier hun.
En klassisk rett i Ingeborgs sommerselskaper ser slik ut: Et fat fyllt med store mengder roastbiff, en deilig salat, godt brød og minst to forskjellige dressinger.
– Og med masse vin til, så klart! De siste årene har vi også hatt noen vidunderlige kakemottagelser.
– Og da er du som baker?
– Nei, nei, nei! Jeg har jo mine leverandører. I et annet liv kunne jeg sikkert stått i flere døgn og eltet, syltet og saftet, men det har jeg ikke hatt tid til.
Ingeborgs fem vertinne-bud:
1. Inviterer aldri flere enn åtte personer dersom selskapet skal foregå rundt et bord. Alle skal ha mulighet til å prate med hverandre.
2. Bordet må være rundt! Jeg liker ikke kantene bord eller kantete mennesker.
3. Vær raus! Jeg hater gjerrige selskaper! Du skal ha så mye mat at du må kaste den etter folk.
4. Vinduene må være blanke! Det er ikke så farlig med litt møkk andre steder, men rene vinduer er et must.
5. Så lenge du alltid har brød, ost, frukt og vin i huset, kan du trygt invitere folk med deg hjem.
Mer om husmorblogging i reprisen av Radiofronts «Peilerne» på NRK P2, fredag 25.9. kl. 14.
Naken greve jager neger med øks
Feminist-Knut
Knut Nærum hadde en strålende kronikk i gårsdagens papirutgave av Dagbladet! Her referer han til den fantastiske sangen «Naken greve jager neger med øks» med Tramteateret – en låt som ble mye spilt i heimen, og som kanskje bidro en smule til at jeg valgte journalistyrket.
Nærum skriver også om en konkret VG-artikkel der en voldssak mot en kvinne på et fly ble omtalt på flåsete vis – bare fordi en naken penis også var involvert. Den skarpe observatøren fra NRK viser dessuten til flere eksempler der VG (og journalist Jan Ovind) har skrevet om alvorlige forbrytelser på samme kuriøse og kvinnefiendtlige måte, for å underholde leserne. I dag forsvarer VG seg med at ingen andre har klaget på saken…
Og det er nettopp derfor vi trenger folk med det nærumske blikk.
Mer gull fra Knut Nærum finner du på disse sidene:
Er broderi den nye yoga?
Radiofronts Siss Vik og Thomas Alkärr (Foto: NRK)
*Er broderi den nye yoga?
*Er det trendy med høye kvinner og korte menn?
*Er kultur best på Twitter?
Programmet ledes av den alltid like oppvakte Siss Vik. Reprisen sendes fredag 25.9. kl. 14.
Serieskaperne kommer!
På Bokfest i Operaen i morgen, lørdag 19. september, er jeg programleder for arrangementet «Tegneserie – fra ruter til romaner».
Det blir intervjuer på scenen med serieskaperne Tor Ærlig, Lise Myhre og islandske Hugleikur Dagsson. Sistnevnte står bak den kanskje groveste og mest fordervende tegneserieutgivelsen som har kommet på norsk. Det hele begynner klokken 18.00, kom og se! Les også denne:
Hugleikur Dagsson kommer på operaen i morra
Marta Breens blogg 