Vår nyeste bok «60 damer du skulle ha møtt» ble stemt fram som Årets joker av norske bokbloggere.

Veldig gøy!

De andre nominerte er: Vigdis Hjorth, Nicolai Houm, Tore Renberg, Åsne Seierstad, Catherine Blaavinge Bjørnevog og Torgrim Sørnes.

– Ingenting er mer underholdende enn kvinnekropper!

Det synes å være Se og Hørs nye redaksjonelle linje.

Kvinner som går opp i vekt, kvinner som går ned i vekt. Som opererer seg. Kvinner som trusetabber seg ut. Som får spiseforstyrrelser. Og som stolt «viser fram» kroppen sin (som oftest betyr «snikfotografert på stranda»).

Nyhetstilfanget synes uendelig. Kvinnekroppene er jo overalt – er det ikke nærmere tre milliarder av dem?

Her er et lite utvalg overskrifter fra Se og Hørs nettside akkurat nå:

Jeg har tidigere kritisert Nettavisens massive interesse for kvinners lår og rumper.

Tror neppe de har tatt poenget mitt, men nå ser det uansett ut som om de også har begynt å fatte interesse for mannens anatomi.

I litt overdreven nettavisen-stil, selvsagt:

Må si jeg er imponert over denne syklubben!

Tromsø Quiltelag har i flere år møttes jevnlig for å sy hygieneposer til afrikanske ungjenter. Det er organisasjonen Days for Girls som står bak. Den oppsto i Kenya for å hjelpe millioner av jenter som taper skolegang fordi de ikke har råd til – eller tilgang på – tamponger og bind. Mange jenter blir av den grunn hjemme fra skolen flere dager i måneden.

I Norsk Ukeblad leser jeg at syklubben møtes til dugnad to ganger i måneden. Hver pose de syr inneholder åtte vaskbare bind, to bindholdere, vaskeklut, såpe, et hygienekurs, en ziplock-plastpose og truser.

Jeg håper syklubber og sanitetskvinner over hele landet følger deres eksempel!

Er du i Bergen på torsdag? Kom på Litteraturhuset og hør Kristina Leganger Iversen, Gunnhild Øyehaug, Marie Amdam (fra Razika) og meg snakke litt om mens, da vel!

Sååå deilig å bare dra på seg skinn-bh´n og kaste seg utfor bakken! Med en god kompis.

#norefjell2017

Når feminister eller frustrerte småbarnsforeldre klager over prinsesse- og piratkulturen, handler det om mer enn det at lekene har ulike farger. Kritikken dreier seg om at den såkalte «jentekulturen» ofte er passiv i formen – og at det meste handler om å bli sett på –  mens «guttekulturen» er langt mer aktiv og deltagende.

Da jeg i formiddag var en tur innom hovedflyplassen i Tallin ble det tydelig at i Estland skal også voksne geleides inn i dette mønsteret.

Her var nemlig alle kvinnetoalettene tapetsert med budskapet om at det eneste kvinner trenger for å komme seg fram i verden er høye hæler og miniskjørt. Ta på deg leppestift og verden vil åpne seg! Smil litt da, kvinne!

På herretoalettet handlet det derimot om golf, tennis, fekting og astronauter.

Nytt år – nye kjønnsroller, takk!

Jeg snakket litt om årsskiftet med Dagsavisen: