En helvetes jul
”En julefortelling”
Etter å ha tilbrakt to og en halv time sammen med den velstående familien Vuillard i den franske filmen ”En julefortelling”, føler denne seeren seg både utmattet og kraftig provosert. ”En julefortelling” er et ubehagelig psykodrama om en dekadent familie i forfall.
Et eldre intellektuelt ektepar (kona spilles av Catherine Deneuve) inviterer sine ”voksne” barn til en helg med julefeiring. Samtlige familiemedlemmer er drikkfeldige, kjederøykende, umodne, egosentriske og unormalt kjølige. Ungene neglisjeres, foreldrene er utro og i blant voldelige. Vi har ikke sett en mer overdrevent jævlig familiejul siden Mona Hoels dogmefilm ”Når nettene blir lange”. Fordi det er umulig å identifisere seg med noen av karakterene, blir det vanskelig å like filmen og å tro på historien.
Forelska i læreren?
”Klassen”
Denne gullpalmevinneren er franskmennenes svar på Margreth Olins ”Ungdommens råskap”. Filmen er basert på ei bok skrevet av læreren François Bégaudeau, som selv spiller hovedrollen som klassestyrer. Vi følger en ungdomsskoleklasse like utenfor Paris i et år, gjennom deres mange pubertale opp- og nedturer, og ikke minst den idealistiske lærerens kamp for å nå fram til dem. Filmen føles hundre prosent autentisk, og den har fått begeistrede norske anmeldere til å gå av skaftet. Jeg tror derfor mange vil bli skuffet over mangelen på drama og framdrift. Som seer blir du påminnet skolehverdagens uutholdelige trøttsomhet, gjennom lange lærermøter om kaffetrakteren og et evinnelig mas om grammatikk. Dette er utfordrende film med et godt budskap, men den krever tålmodighet.
Julerock
Vi overøses med juleplater, også fra rockerne.
Over 30 år etter Elvis Presleys død kommer Sony Music med plata “Elvis Presley Christmas Duets” – nok et forsøk på å blåse liv i platekatalogen, denne gang ved hjelp av hans innspilling ”Elvis Sings the Wonderful World of Christmas” fra 1971. Moderne teknologi sørger for at disse låtene har blitt smeltet sammen i ”duetter” med überamerikanske popcountryartister som Carrie Underwood, Martina McBride, Gretchen Wilson og LeAnn Rimes. Elvis ville vært stolt, har Priscilla uttalt, men jeg har mine tvil. De levende artistene har nemlig lite å tilføre julesangene, og du tar deg derfor i å savne Elvis´ egne innspillinger. Her hjemme er vi vant med juleplater som er hakket mer sjelfulle og sakrale, og i sammenligning føles denne plata som en kjøpesenterjul. La fyren få slippe å delta i flere ufrivillige duetter!
Foretrekker jul i garasjen
”Sopranos”-skuespiller og Springsteen-gitarist Steven Van Zandt har lenge drevet et personlig korstog for all verdens undergrunnsrock gjennom eget plateselskap og radioprogram. Han har kontrakt med flere norske band, blant dem jentebanda The Launderettes og Cocktail Slippers. Sistnevnte bidrar på den ferske julesamleren ”Little Steven´s Underground Garage Presents: Christmas A Go Go», som for det meste inneholder klassisk garasjerock ispedd bjeller og klokkespill – en idé som ikke føles helt frisk lenger. Høydepunktene er Ramones, Boss Martians og The Kinks, som alle klarer å styre unna det komiske aspektet. Plata passer glimrende på et skikkelig rocka juleselskap, men det er også alt. Dette er streit, men noe ujevn julerock fra Little Stevens mange venner.
Tøfler og grisetryner
Her er min mening om tre dvd-aktuelle filmer:
Møt Tøflus
”Meet Bill”
Skuespiller Aaron Eckhart, som spiller hovedrollen i denne filmen, er en stigende stjerne i Hollywood, etter dyktige innsatser i filmene «Thank You for Smoking» og ”The Dark Knight”. Komedien ”Meet Bill” bør imidlertid ses på som et hvileskjær i Eckharts karriere.
Bill er en tøffel som blir overkjørt av både sin utro kone og av svigerfaren, som også er sjefen hans. Redningen kommer fra uventet hold. Bill får i oppdrag å være mentor for en bråkjekk tenåring, som snart viser seg å ha mer å lære den voksne mannen enn omvendt. Til tross for flere småmorsomme enkeltscener, holder det ikke helt til mål. Filmen forsøker å si oss noe om å slippe seg løs i sitt eget liv, men den føles ganske uviktig.
Miss Piggy
”Penelope”
Den rike arvingen (Christina Ricci) blir født med et grisetryne, som følge av en familieforbannelse. Foreldrene skjuler henne for omverdenen i mange år, samtidig som de leter etter en frier. Hennes eneste sjanse til å bli normal er nemlig å finne en som elsker henne for den hun er. Inn kommer Hollywoods nye superelsker James McAvoy, og så levde de lykkelig…
Denne Reese Witherspoon-produserte fabelfilmen er en moderne vri på ”Skjønnheten og udyret” med en liten dose ”Shrek”, krydret med lekre Tim Burton-inspirerte scenarioer. Den er familievennlig, moralsk og oppskriftmessig, men likevel ikke helt uten sjarm.
Førti og forlatt
”Then She Found Me”
Helen Hunt står for både regi og hovderolle i dette romantiske dramaet om livskrise i 40-årsalderen. En nydelig Botox-fri Hunt spiller kvinnen som plutselig blir forlatt av ektemannen. Hun finner kjærligheten på nytt (Colin Firth), for så å oppdage at hun er gravid med eksen. Det er uheldig for Hunt & co. at vi nylig har fått sjarmbombene ”Knocked Up” og ”Juno”, begge om ufrivillig graviditet. I en slik sammenligning faller nemlig denne filmen gjennom. Den innehar likevel kvaliteter, ikke minst kvinnebedåreren Colin Firth. Dette er en varm, men en smule gammeldags, dramakomedie fra Helen Hunts hånd.
Gale-Mattias
Mattias Hellberg, “Out Of The Frying Pan, Into The Woods”
I Norge er svenske Mattias Hellberg best kjent gjennom sitt særdeles vellykkede samarbeid med pianisten Martin Hederos (Soundtrack Of Our Lives) – en duo som gjorde lavmælte og sjelfulle tolkninger av kjente rockelåter. For fire år siden kom hans strålende solodebut, som var langt mer rocka, noe som også gjelder denne ferske oppfølgeren. Hellbergs melodiøse låter er passe retro, slentrende kule og i blant ganske så morsomme, og hans røffe dylanske stemme sklir perfekt inn. Dette er tidløs rock fra en av Skandinavas tøffeste artister.
Flere slagferdige kjendiser
– I min familie var det ikke sånn at jentene begynte på universitetet. Ikke guttene heller for den saks skyld.
Janne Rønningen til Utflukt
– Hvis alle homofile kommer til helvete, blir det spennende å se hvordan de i himmelen skal få klipt håret sitt.
Anne-Kat. Hærland i Nytt på Nytt
– Min tid er rett og slett for dyrebar til å brette servietter.
Håvard Lilleheie til God Kveld Norge
– Folk tror at arbeiderklassen ikke finnes lenger, fordi det ikke går karer med sixpence rundt på Aker Brygge.
Knut Nærum til Dagbladet
Sexy gangstermoro
«RocknRolla»
Denne bør du få med deg i jula
Madonnas eksmann Guy Richie fikk sitt gjennombrudd som filmskaper med den strålende gangsterkomedien ”Lock, Stock & Two Smoking Barrels». I ettertid har han vært temmelig ujevn, og nå returnerer han til den überkule, hardbarka gangstersjangeren. I Londons undergrunn møter vi en gjeng smått sofistikerte og svært sexy banditter, som roter seg bort i russisk mafia, en skandalerocker som ser ut som en blanding av Pete Doherty og Johnny Knoxville, og tidenes deiligste regnskapsfører (Thandie Newton). Det hele begynner litt for coolt med 90-talls MTV-klipping, høy rockemusikk og oppskriftmessig voice-over, men snart drar humoren og de gode karakterene deg likevel inn i filmen. Det er actionfylt, fullstendig useriøst og ganske moro, og av en eller annen grunn føler du deg beintøff når du går ut av kinosalen.
Marta Breens blogg 