At svenskene har et mer spennende tegneseriemiljø enn oss, er ingen hemmelighet. Ikke minst når det kommer til kvinnelige serieskapere, der Norge er skuffende dårlig stilt. Utviklingen ser dessverre ut til å stå stille på området, og vi har ingen som kan matche den feministiske og politiske slagkraften i det svenske miljøet. Det kan nesten virke som om våre hjemlige tegnere henger fast i den selvironiske «singel på slankern»-humoren, som fungerte bedre på 90-tallet. Den føles tam og uviktig i dag.

Men heldigvis kan vi lese svensk! Og her er mine fem favoritter:

1. Liv Strömquist.

Strömquist har gjort det skarpt i offentligheten helt siden debuten ”Hundra procent fett” i 2006, og hun har vist at serietegnere også kan være viktige samfunnsdebattanter. Hun virker fullstendig uredd, og gyver løs på både politikere og svenske nasjonalhelter. I boka ”Einsteins Fru” henger hun ut berømte menn som Einstein, Stalin, Marx, Doktor Phil og Timbuktu som mannssjåvinister. Sjekk henne ut på nettsiden rikedomen.se.

2. Nina Hemmingson.

Hennes lett gjenkjennbare én-rutere er ofte samfunnskritiske, absurde og med en rå feministisk brodd. Selv om hun kan være hylende morsom, ligger et dypt mørke like ved. Fjorårets ”Mina vackra ögon” inneholdt blant annet den antirojale stripeserien ”Prinsessan & Gemålen” som ble laget i forbindelse med fjorårets bryllup mellom Victoria og Daniel.

3. Sara Granér

Sara Granér er en av flere kvinnelige serieskapere som har slått seg sammen i kunstnerkollektivet Dotterbolaget, forøvrig et strålende prosjekt.

Da jeg besøkte den svenske småbyen Arvika i sommer, ramla jeg innom en utstilling med Granér, og mitt inntrykk er at hun blir stadig mer politisk i uttrykket. Jeg sørget for å få med meg hennes siste bok ”Med vänlig hälsning” (2010) som er full av stygg ordbruk og absurd samtidskritikk. En ny bok er også på vei.

4. Nanna Johansson

Nok en ung svenske med et uvanlig humoristisk talent. Nanna Johansson har en forkjærlighet for å putte søte valper og teddybjørner i de underligste situasjoner, og hun har en helt egen evne til å kommentere samfunnets ubehagelige sider. Sjekk ut boka ”Välkommen til din psykos”.

5. Malin Biller

Malin Biller er mindre politisk enn de nevnte ovenfor, men desto mer hemningsløs, og i grunnen litt deilig barnslig. Stripene hennes består av sjarmerende og tullete skråblikk på kjønn og populærkultur.

Liv Strömquist

Jeg eeelsker Mia Skäringer!

Den svenske tv-serien ”Solsidan” er endelig tilbake på TV2, og dermed kan vi igjen nyte synet av fabelaktige Mia med den flotte värmlandsdialekten.

Jeg oppdaga henne gjennom komiduoen ”Klara och Mia” for noen år siden, og har skaffa meg bøkene ”Dyngkåt och hur helig som helst” og ”Avig Maria”, som begge er basert på hennes blogg og spalter i bladet ”Mama”.

Akkurat som rollefiguren ”Anna” i ”Solsidan” er Mia møkklei av barselsgruppas flinke ”Odd Molly-mammaer”, statusjag og såkalte ”husfredsknull”. Da hun opprettet bloggen lovte hun leserne at den skulle være ”garantert pumpsfri”:

”Absolutt ingen bilder av et par lekre pumps jeg så i butikken på vei til barnehagen!”

Mia lengter etter ekte mennesker som tør å vise både sårbarhet og strekkmerker, og starter med å gjøre det selv. Den nyskilte skuespilleren er raus, iblant nesten grenseløs, når hun i bøkene byr på opp- og nedturer i eget liv. Befriende og morsomt for alle som har vært ute en vinternatt før.

Mia har også gjort stor suksess med et sceneshow basert på debutboka, og er snart aktuell med hovedrollen i en ny langfilm med arbeidstittel ”Mama Mia Andersson”. Filmen beskrives som en sørgelig komedie om en alenemor hvis eksmann har truffet en ny kvinne som tar over mammarollen i den splitta familien.