Er du både mor og leder må du fremdeles belage deg på at pressen kremter: ”Tårnfrid?”

Da presseforbundets generalsekretær Kjersti Løken Stavrum nylig ble portrettintervjuet i Klassekampen, snakket hun om de presseetiske sakene hun har fått på bordet det første året i stillingen. Men et portrett av en kvinnelig leder er selvsagt ikke fullendt uten at karrierekvinneparodien Tårnfrid også trekkes på banen. Avisen kunne fortelle at selv om Stavrum liker å jobbe, ”har hun gjentatte ganger slått fast at hun ikke er noen Tårnfrid.”

Et søk i norske avisdatabaser viser at Klassekampen har rett: Tårnfrid-karakteren har fulgt pressegeneralen gjennom karrieren. I portrettintervjuer havner hun iblant på defensiven, når hun med et tydelig ubehag svarer på spørsmål om arbeidstempo, ambisjoner eller joggerutiner, vel vitende om at utsagnene kan bli brukt til å plassere henne i den fryktede Tårnfrid-båsen. Dette kom fram i en samtale med Dagbladet under tittelen ”Forbanna flink”:

Kjersti Løken Stavrum: Jeg er veldig redd for at dette skal bli et hysterisk intervju.

Dagbladet: Hva mener du?

Stavrum: Intervju med damer som jobber og har barn, havner ofte i samme støpeform og kommer ut som små Gro Harlem Brundtland-er.

(…) Dagbladet: Unnskylder du deg nå?

Stavrum: Ja, jeg gjør det. Fordi det er så lett å bli sett på som en Tårnfrid.

For yngre lesere bør jeg kanskje spandere en oppfriskning av fenomenet: Komiker Otto Jespersen fikk ideen til Tårnfrid-figuren etter å ha sett en TV 2-dokumentar om sjefredaktør Ellen Arnstad og SV-leder Kristin Halvorsen, der alle rolige øyeblikk var klippet vekk, slik at det framsto som om begge løp omkring ustanselig. Så Tårnfrid springer. På høye hæler med mobiltelefon i hånda og sønnen (”hva er det nå han heter igjen?”) under armen.

”Å være både mor og toppleder, det er et sant helvete, og der ligger jo mye av sjarmen også,” sa Tårnfrid selv i et avisintervju med Aftenposten i 1999. Hun sørget samtidig for å sparke litt mot kvinnelige ledere som tillater seg å være borte i dagevis etter en fødsel:

”Som høygravid var jeg i et viktig møte med en delegasjon japanere, det gjaldt en milliardkontrakt. Da kjente jeg veene komme. Jeg grep resolutt håndvesken, satte meg oppå håndtaket og kjente hvordan hodet ble presset tilbake igjen. Lenge nok til å at vi rakk å forhandle ferdig. Så gikk jeg diskret inn på røykerommet og fødte der.”

Det har gått 15 år siden Jespersens hysterisk morsomme figur inntok bevisstheten vår, og siden den gang har hun jevnlig dukket opp i artikler om yrkesaktive kvinner. Jeg fant hele 430 treff i avisarkivet Retriever. Noen intervjuobjekter bekrefter med et selvironisk glimt at de kjenner seg igjen i parodien. Som når Trønder-Avisa spurte næringslivsleder Nina Udnes Tronstad om hvilket forhold hun har til Tårnfrid: ”Haha, jo jeg kjenner meg vel litt igjen! Det er noen som har kalt meg det, óg, når jeg farter rundt med mobiltelefon og høyhæla sko.”

Mange velger på lignende vis å ta tyren ved hornene:

«Jeg følte meg litt Tårnfrid der jeg gikk rundt med babyen på magen». Statssekretær Mette Gundersen til Fædrelandsvennen.

”Selv føler jeg meg noen ganger litt som Tårnfrid med instrukser over mobiltelefonen.” Redaktør Tone Skårdal Tobiasson til Klassekampen.

”Jeg blir kalt Tårnfrid blant venner, og det er nok ikke så langt fra sannheten.” Ordførerkandidat Tone Liljeroth (Romerikes Blad)

”Jeg kan føle meg litt Tårnfrid, men langt fra så ekstrem.” Likestillingsombud Kristin Mile (Dagbladet)

På motsatt side har vi kvinnene som avkrefter myten, og uttrykker en irritasjon eller fortvilelse over stempelet:

”Jeg er ingen Tårnfrid og vil heller ikke være det.” Forfatter Kristine S. Henningsen. (VG)

”Jeg har ekstremt lav Tårnfrid-faktor.” Journalist Elin Sørsdahl. (VG)

”Ikke fremstill meg som en sånn super-Tårnfrid da. Jeg gjør bare jobben min.” Kommuneplanlegger Inger Christensen til Jarlsberg.

”Altså, den sammenligningen med Tårnfrid er jeg veldig lei av. Det syntes jeg var morsomt i begynnelsen, men ikke nå lenger.” Økonomiprofessor Karen Helene Midelfart Knarvik til Dagens Næringsliv.

”Jeg får jo sånne Tårnfrid-kommentarer. På fleip, selvsagt, men en vits har jo alltid et alvor i seg.” Næringslivsleder Live Haukvik Aker til Dagbladet.

Vel så ofte er det journalisten som trekker fram Tårnfrid-navnet. Som da Dagbladet spurte programleder Solveig Kloppen: ”Er du redd for å bli oppfattet som en superkvinne i Tårnfrid-kategorien, som ofrer barnet for karrieren?” Kloppen avkreftet en slik redsel og overskriften ble selvsagt: ”Vil ikke være Tårnfrid.”

Enkelte medier går langt i forsøket på å tvinge motvillige tårnfrider ut av skapet. Journalisten i Bergens Tidende for eksempel, som må sies å ha vist liten tiltro til medieviter Siren Sundlands simultankapasitet, da han spurte henne: ”No er du mor til to og dagleg leiar. Du er ikkje redd for å bli som Otto Jespersens Tårnfrid?”

Avisa Budstikka prøvde seg overfor programleder Margrethe Røed:

– Du kjenner deg ikke bitte litt som Tårnfrid?

Røed: Nei, jeg gjør ikke det.

Sortlandsavisa spurte den lokale ordførerkandidaten Grete Ellingsen: – Jobb, politikk og familie, du får tid til alt. Er du litt «Tårnfrid»?

Ellingsen: Nei, det er jeg ikke.

Økonomisk Rapport viste større standhaftighet overfor frisørgründer Inger Ellen Nicolaisen, da de spurte:

”Hvordan ordnet du deg da? Var du en sånn Tårnfrid?”

Nicolaisen: ”Nei da, jeg hadde jo dagmamma.”

(…)Økonomisk Rapport: ”Har du tatt svangerskapspermisjon noen gang?”

Nicolaisen: ”Nei.

Økonomisk Rapport: ”Ha, Tårnfrid! Der har jeg deg.”

Den offentlige moren må hele tiden være oppmerksom på signalene hun sender ut, for ingen liker en dame som overdriver. Balansen må være perfekt, slik som hos NRK-leder Hege Duckert: ”Hun er jobbfantom, ja, men ingen Tårnfrid. Glad i Chablis, men aldri dritings.” (VG).

En Facebook-oppdatering fra en jobbkonferanse bør etterfølges av et barnebilde eller to. Dette vet programleder Guri Solberg, men hun gir faen: ”Jeg har vel hørt ’supermamma’ og ’Tårnfrid’ og sånn, men det er nok fordi jeg ikke deler snørra og gråten med alle”, sa hun, også i VG.

Magasinredaktør Mona Grudt er helt innafor, ifølge Dagbladet som skriver: ”Grudt er ei slik mor som man merker virkelig er genuint og rørende opptatt av barna sine. Hun framstår overhodet ikke som Tårnfrid.” Verre står det til med Kristin Skogen Lund, den gang Telenor-direktør: ”Lunds tempo, travelhet og aktivitetsnivå kan få Tårnfrid til å fortone seg som en omsorgsfull husmor,” mente Adresseavisen.

Jeg tror ikke det var Otto Jespersens intensjon at kvinnelige intervjuobjekter i all framtid skulle tvinges til å ta stilling til Tårnfrid. Men det hadde ikke gjort noe om Tårnfred snart dukket opp. Og jeg må si jeg ser fram til den dagen generalsekretærens ektemann, Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum, avkreves forklaring på hvor mange timer i døgnet han bruker på ungene kontra jobben. Gjerne under overskriften ”Forbanna flink.”