Månedlige arkiver: august, 2015

Hva skjedde, Nettavisen?

tFor et drøyt år siden publiserte bransjebladet Journalisten følgende gladsak:
Nettavisens redaktør lover å slutte med «umotiverte sexbilder» på førstesida.

Begrunnelsen var blant annet dette innlegget fra herværende blogg: «Slik sviktet Nettavisen kvinner i 2013.»

Denne uka tok jeg meg en tur innom det populære nettstedet igjen, og her er noen av førstesideoppslagene jeg fant:
nettavisdepJeg forstår naturligvis at når man bruker ulne begrep som «umotivert» nakenhet, så gjør man det samtidig lett for seg selv å avfeie framtidig kritikk, ved å simpelthen hevde at bildebruken er motivert i artikkelen.
Men det må likevel være lov til å bli litt skuffet, Stavrum.

En pille for alt

pills-04I sommer kom endelig godkjennelsen av verdens første lystpille for kvinner.
Men har vi lyst på den?

Ereksjonspillen viagra gjorde suksessfull entré på markedet for nesten 20 år siden, og farmasøytindustrien har siden jobbet for fullt med å utvikle en kvinnelig variant. I sommer kom endelig beskjeden om at amerikanske legemiddelmyndigheter – under en viss tvil – har godkjent noen små rosa piller som skal øke kvinners sexlyst. Gladnyheten spredde seg umiddelbart i medier over hele den vestlige verden.

Sett fra et likestillingsperspektiv høres det riktig så bra ut: Menn har sine piller, så hvorfor skal ikke kvinner som sliter med sexlysten få samme tilbud? Kritiske stemmer har imidlertid for lengst påpekt at sammenligningen med viagra blir søkt, ettersom sistnevnte gis til menn som føler lyst – men sliter med ereksjonen, mens virkemiddelet flibanserin i de nye pillene skal hjelpe kvinner som mangler lyst i utgangspunktet. Man går dermed ut fra at lystmangelen er noe som kan fikses ved å endre den kjemiske balansen i hjernen. Men kvinners manglende sexlyst har ofte langt mer kompliserte årsaker, og de dreier seg gjerne om faktorer som befinner seg utenfor kvinnens kropp.

I en kronikk i svenske Aftonbladet i juni hevdet psykolog og forfatter Jenny Jägerfeld at man ved å foreskrive lystpiller til kvinner, aktivt velger å se bort fra alle strukturelle årsaksforklaringer til ulysten: ”Kan det tenkes at manglende sexlyst har sammenheng med at kvinner utfører tre ganger så mye husarbeid som menn?” spør hun. ”Eller hva med det faktum at kvinner i langt større grad enn menn har hovedansvar for barn og syke foreldre?” Psykologen lister videre opp andre mulige forklaringer som lav kvinnelønn, stress, relasjonsproblemer og den penetrasjonsfikserte heteroseksuelle praksis. ”Det blir som å gi amfetamin til den utbrente,” skriver hun.

Det nye legemiddelet kan også bidra til å sykeliggjøre det som egentlig er helt naturlige svingninger i lystfølelse. For det er faktisk ikke normalt å ha jevnt høy sexlyst gjennom alle livets faser. Er det da riktig å behandle dette som en sykdom?

Den USA-bosatte professoren Toril Moi skrev for to år siden en artikkel i Dagens Næringsliv om kappløpet for å finne den mirakuløse pillen. Her uttrykte hun bekymring over nettopp dette – at markedsføringen av lystpillen vil ha som mål å få flest mulig kvinner til å føle seg unormale, slik at markedet blir større: ”Når lystpillene kommer på markedet, kan vi som bor i USA vente oss et enormt markedsføringspress for å overbevise oss om at et liv med lite sex ikke er verd å leve. Vi kommer til å bli bombardert av reklamefilm der kvinner betror seg til hverandre om den nye pillen som har gjort det gamle ekteskapet som nytt,” spådde Moi.

Forskningen rundt lystpillene har avdekket at kvinner som har mistet sexlysten i monogame forhold, får den tilbake så snart de tar en ny elsker. Relativt myk porno, spesielt beregnet på kvinner, har også gitt positive resultater. Ingen har imidlertid funnet på å skrive ut ”Fifty Shades of Grey” på resept – funn som dette blir neppe sett på som verken samfunnsoppbyggende eller potensielle inntektskilder for den mektige legemiddelindustrien.

Lystpillene kunne ha blitt lansert som det perfekte supplement til p-pillen, ettersom manglende sexlyst er en kjent bivirkning av hormonell prevensjon. Med to pillebrett på baderomshylla ville man altså kunne skape en nær sagt perfekt kvinne: Konstant kåt og helt uten fare for graviditet. Men lystpillene bør visstnok ikke kombineres med p-piller, så dermed er man like langt.

At den kvinnelige lystpillen skulle komme på markedet før den mannlige p-pillen, er også et paradoks. Visstnok er det en stående vits i farmasøytiske kretser at p-piller for menn til enhver tid befinner seg ”fem til sju år unna”. Dette er nemlig blitt hevdet med jevne mellomrom siden 1960-årene.

Og mens vi kvinner i 50 år har levd med bivirkninger som nedstemthet, vektøkning, kviser og kvalme, samt økt fare for blodpropp og hjerneslag,, har det hele tiden vært soleklart at en p-pille for menn må være fullstendig fri for bivirkninger. ”Det ville være umulig for oss å komme på markedet med en p-pille for menn som har like mye bivirkninger som pillen for kvinner,” uttalte en av forskerne i det norske firmaet Spermatech til VG for seks år siden.

Det er ikke bare er kravene til en helt bivirkningsfri pille som har forsinket prosessen,

I dag er forskningen fullført og teknikken på plass. Men finansieringen svikter og satsningen har stoppet opp. Det blir sagt at markedet er for smått. Man kunne tro at menn skulle rope opp om dette, tenne faklene og kreve kontroll over egen reproduksjon: ”Få den jævla mannepilla på markedet nå!” Men nei, menn virker fornøyd med at hovedansvaret for prevensjon og faren for bivirkninger fortsatt ligger hos kvinnene.

Rent personlig har jeg ikke opplevd at p-piller har skapt lystproblemer. Men jeg kan formelig kjenne lysten renne sakte ut av kroppen bare ved tanken på mannen som kommer ilende til med vannglasset før leggetid, hvorpå han betrakter deg med forventningsfulle øyne idet du svelger den lille pillen. Nei, da ville jeg heller foretrukket husmorporno på dvd.

Medier med manglende selvinnsikt

nu«Kjendisene som mobbes til spiseforstyrrelser».

Men av hvem, Veckans Nu – av hvem?