Månedlige arkiver: februar, 2012

Husmordebatt på Kvarteret

Før jul skrev jeg et essay i tidsskriftet Prosa, som handla om husmorblogger og cupcakes. Her stilte jeg blant annet spørsmål ved om hvorvidt det økende fokuset på huslige sysler og verdikonservative kvinnehobbyer, representerer et tilbakeslag mot feminismen.

Dette førte til en heftig nettdebatt, og i morgen er jeg invitert til å debattere temaet videre på Studentersamfundet i Bergen. Kulturhistoriker Hilde Danielsen deltar også. På Kvarteret, 29. februar kl 18:00.

Husmordebatt blir det også tirsdag 6.mars på studentpuben ved Samfunnsvitenskapelig fakultet i Oslo. Da skal jeg samtale med sosiolog Hannah Helseth og bloggeren Mammadamen.

Her er forresten husmoressayet mitt fra Prosa:

(teksten fortsetter)

Fortsett lesing →

Verden sett fra navlen?

På onsdag skal jeg lede en spennende debattsamtale.

Det handler om bølgen av utenriksbøker vi har fått de  siste årene. Hva slags litteratur er egentlig dette? Er bøkene fordomsfrie og sannferdige, eller skriver vi fremdeles om «dem» og «oss»? Og hvordan står det til med reporterens selvrefleksjon?

I panelet sitter blant annet journalist og forfatter Anders Sømme Hammer, (bildet), som har vært bosatt i Afghanistan siden 2007. Han ble utnevnt til «Årets frilanser 2010» av frilansjournalistene i Norsk Journalistlag og tildelt Fritt Ords pris for 2011 for sin uavhengige og kritiske dekning av Afghanistan-krigen.

Journalist og forfatter Tomm Kristiansen og forsker, forfatter og journalist Anne Hege Simonsen kommer også.

Tid: Onsdag 22. februar kl 19.30-21.30, dørene åpner kl 19.00.

Hvor: NFFs lokaler i Uranienborgveien 2, inngang Parkveien. Ett steinkast fra Litteraturhuset i Oslo

 

Whites only?

For en tid tilbake oppsto det en debatt om forsidene til de tradisjonelle kvinnebladene Allers, Hjemmet og Norsk Ukeblad. Det kom nemlig fram at ingen av disse bruker svarte eller mørkhudede modeller i bladene, og langt mindre på forsiden. Allers´ redaktør hevdet at det ville blitt ramaskrik i deres godt voksne lesergruppe dersom de hadde hatt en svart kvinne på forsiden.

De velger dermed å la potensielle rasister bestemme bladets innhold.

Nylig fant jeg denne oversikten over forsidene til det langt mer moderne bladet Kamille, som sikter seg inn mot kvinner i 20-30-årene. Og jammen ser det ikke ut til at de har samme policy!

Det er nesten så man kan mistenke norske bladforlag for å ha mistet kontakten med samfunnsutviklingen.

Du jobber vel ikke hundre prosent, lenger?

For deg som leter etter sannheten om livet i bokform, vil jeg på det sterkeste anbefale den tøffe svenske illustratøren Lotta Sjöberg, og hennes nye bok «Family Living» (Bonnier Fakta).

Handler feminisme om å heie på jenter?

Som de fleste sikkert har fått med seg, inviterer Tone Damli Aaberge oss med opp i badekaret i sin nye video. Personlig stiller jeg meg nokså likegyldig til den sexy videoen, og ikke minst låta. Men den påfølgende debatten har fascinert meg.

For et par dager siden lanserte det feministiske bladet Fett en ny kåring kalt ”Månedens bakstrever”. Prisen gikk til Cosmopolitan-redaktør Ingeborg Heldal fordi hun hadde gått ut og hyllet Tones video.

– Hun er jo så pen at hun kan gjøre absolutt hva hun vil, sa redaktøren, og poengterte at det ville ha vært en skandale om Damli ikke spilte på kropp.

Ingeborg Heldal reagerte naturligvis negativt på å bli kalt en bakstrever og gikk til motangrep på Facebook. Hun mente at feministenes reaksjon var forutsigbar. Og siterte fra Tone Damlies blogg:

”Der jeg kommer fra betyr feminisme å heie på andre jenter, uansett hvilke valg de måtte ta.” (…) ”Nei til feminisme som er preget av misunnelse, jantelov, sarkasme og selvhøytidelighet.”
Innlegget fikk tommelen opp fra halve dameblad-Norge.

La meg først komme med et ørlite apropos: Når man kritiserer andre for forutsigbarhet, bør man kanskje styre unna klisjeen med å beskylde feminister for ”å være misunnelige”. Lite er mer forutsigbart enn å rope jantelov så fort noen forsøker å diskutere kvinners nakenhet i offentligheten.
Til og med vår tidligere likestillingsminister Karita Bekkemellem hang seg på denne argumentasjonen i Heldals Facebook-tråd:
”Flink, vakker, ung jente trigger misunnelsesknappene… Det er det disse angrepene handler om”, skrev hun.

Men nok om det.
Heldal påstår altså at ”der hun kommer fra” betyr feminisme å heie på andre jenter – uansett hva de gjør.
Så hvor kommer Heldal egentlig fra? Jo, hun jobber for en suksessfull amerikansk damebladbedrift som i flere tiår har promotert seg under slagordet ”Fun, fearless female”.
Og her ligger noe av kjernen i debatten, tror jeg. Det har nemlig spredt seg en oppfatning blant mange unge kvinner om at feminisme handler om å applaudere sine medsøstre i ett og alt. At det er feminisme å gå på foredrag med Mia Törnblom og kjøpe seg en t-trøye der det står ”Självkänsla Nu!”
At feminismen er et slags karrierenettverk for å hjelpe hverandre til toppen. Høyres selverklærte feminist Julie Brodtkorb viste til en lignende forståelse da hun fortalte VGs lesere at hun hadde studert Berit Ås´ bok om hersketeknikker, og brukte disse for å komme seg opp og fram. Som om det var en karrierehåndbok.

Cosmopolitans ”fun, fearless female” er en ambisiøs og champagneglad kvinne i ”killer heels”, som ikler seg feminisme som om den var et frekt lite rosa skjerf i halsen.

Men sorry jenter! Feminismen er rett og slett ikke så sexy.
Feminisme handler om å være i stand til å se diskriminerende strukturer i samfunnet. Det handler om å sette fingeren på synlige og mer skjulte mønstre som gjør rammene trangere for oss som mennesker. Og om å løfte blikket fra det enkelte individ og prøve å få øye på en slags helhet.
Ikke noe særlig fun, altså.

En av de mange som støtter Heldal på Facebook skriver at for henne handler feminisme om at det skal være greit for jenter å gjøre «hva vi vil kroppene våre, uten å bli slengt dritt etter av den grunn.”

Vi vet alle at fokuset på kropp, og ikke minst kvinnekropp, er massivt.
Vi lever i et samfunn der det finnes unge jenter som blir deprimerte hvis det går for lang tid mellom restylane-sprøytene i leppa:
– Hvis jeg ikke får fylt på, går det ut over selvfølelsen min, sa en 22-åring nylig til Aftenposten.
Pornoestetikken står sterkere i populærkulturen enn noen gang. Avisene benytter enhver anledning til å trykke en avkledd kvinnekropp og de innrømmer glatt sin hallikrolle i dette klikk-horeriet.
Å kritisere denne utviklingen, og å lete etter årsaker til hvorfor det er blitt slik, det er ikke å ”slenge dritt” om andre jenters valg. Det er feminisme.