Ill: Siri Dokken, Dagsavisen

Hvorfor er det så vanskelig å diskutere morsrollen uten å fremstå som en dårlig mor?

– Hvis det er så viktig for deg å dra til Thailand, så burde du kanskje ikke ha fått unger? sa han.

Jeg var på valgvake i et forlagshus, og hadde beklaget meg over osloskolens nye og strenge fraværsregler. De fører nemlig til at det ikke ligger an til å bli flere Asia-turer på meg før både seks- og toåringen er ferdig med russetida. Min mannlige bekjente hadde ingen sympati. Kanskje sa han det halvveis på fleip, men jeg kjente likevel stikket.

Å stille spørsmål ved en samtalepartners moderskap, må vel nesten kunne karakteriseres som ureint spill? Et skittent triks? Episoden fikk meg til å tenke på den svenske feministen Maria Sveland og hennes bok ”Bitterfitte” (2007), som handler om vanskelighetene med å leve opp til egne idealer om likestilling etter at barna kommer til verden. Hun skriver om spriket mellom forventningene som stilles til fedre og mødre. Boka skapte mye debatt, og flere kritikere mente Sveland hadde seg selv å takke. ”Slutt å klag! Kan du ikke bare skille deg, da?” var gjennomgangstonen.

Fortsett lesing →