Norge styres av enkle menn. De innrømmer det selv. Våre politikere, næringslivsledere, forfattere og idrettshelter skryter jevnlig av sine enkle bondesjeler – antageligvis i den tro at vi lar oss sjarmere. Men gjør vi det?
Det gjentar seg hver gang avisene trykker lista over de mest siterte personene i norske medier: Man slår fast at antallet kvinner er for lavt – og så finner man noen som kan gi kvinnene skylda for dette: ”Kvinner er mer tilbakeholdne og forsiktige, og må gjerne tenke seg om to-tre ganger før de våger å mene noe, mens menn tør være både mer sleivete og selvsikre når de snakker. I en hektisk mediehverdag trenger man folk som tør mene noe, noen man vet leverer bra sitater, forklarer politisk redaktør i Dagbladet, Marie Simonsen. (Aftenposten 23.01.2006.)
Kvinner er altså gørr kjedelige intervjuobjekter, som tar seg selv altfor høytidelig. Har du for eksempel hørt en dame si i offentligheten: ”Ikke spør meg, jeg er bare ei bondetuppe fra landet.”? Eller: ”Jeg er et svært enkelt individ, bare opptatt av klær og ukeblader.”? Nei. Og årsaken er at vi ønsker å bli oppfattet som reflekterte og profesjonelle individer. I motsetning til landets profilerte menn, har ikke damene forstått at journalister elsker denne typen sjarmerende formuleringer, og at dess høyere du befinner seg på samfunnets rangstige, jo mer sympati har du å vinne på å fremstille deg selv som en middels begavet person, med sans for enkle verdier.
”Eg e bare ein mann
som gjør så godt han kan
men eg får det’kje te
det e bare sånn det e”
Bjørn Eidsvåg, ”Bare ein mann” (2004).
Dersom vi skal ta dem på ordet, er det litt rørende å tenke på at fotballtrenere, programledere, forfattere, popmusikere, professorer, redaktører, komikere, næringslivsledere og idrettshelter, alle bærer på den samme drømmen: Drømmen om å få være en enkel mann. De ønsker å få drikke øl og se på fotball i fred, og kanskje ta en fisketur med gutta. Uavhengig av samfunnsposisjon ønsker de alle å slippe å spise på fancy steder som legger gulrøttene i kryss, og måtte høre på kvinnemas om interiør, litteratur og følelser.
– Jeg er en enkel mann.
Journalist Gerhard Helskog (VG, 24.11.1995)
– Jeg er en enkel mann.
Reklameguru Ingebrigt Steen Jensen (Dagbladet, 22.12.2005)
– Jeg er en enkel mann.
Komiker Johan Golden (Aftenposten, 21.04.2005)
– Jeg er en enkel mann.
Penthouse Playboys’ Jens Pikenes (VG, 21.12.1997)
– Jeg er en enkel mann.
Fotballagent Rune Hauge (VG, 25.06.2005)
– Jeg er en enkel mann.
SINTEF-sjef Roar Arntzen (Adresseavisen, 06.04.2002)
– Jeg er en enkel mann, vet du.
Barnetv-onkel Asgeir Borgemoen (VG, 05.10.2001)
– Jeg er en enkel mann og det er mange andre også.
Tidligere ordfører Herman Friele (Bergens Tidende, 07.06.2008)
– Jeg er en enkel nordmann.
Bush-rådgiver Karl Rove (VG, 26.04.2004)
– Jeg er en enkel mann som liker enkle spørsmål.
Kanaldirektør Kåre Valebrokk (DN, 28.11.1998)
– Jeg er en enkel sjel.
Skuespiller Per Christensen (Aftenposten, 01.12.1984)
– Jeg er en enkel sjel.
Knut Nærum (VG, 12.06.2006)
– Jeg er en enkel sjel.
Skøytetrener Peter Mueller (Aftenposten, 10.03.2005)
– Jeg er en enkel sjel.
Musiker Henning Sommerro (Aftenposten, 16.12.1990)
– Jeg er en enkel sjel.
Musikkjournalist Finn Bjelke (VG, 15.09.2002)
– Jeg er en enkel, klamrende sjel som alle andre.
Visesanger Ole Paus (Dagbladet, 11.11.2002)
Det enkle livet på landet
Enkle menn uttaler ”kaffe latte” med et nedlatende fnys, og for dem er 90-tallsbegrepet ”urban” et skjellsord. De identifiserer seg sterkere med rurale menn som Lars Monsen og Levi Henriksen, enn glattbarberte bytullinger som Erling Dokk-Holm. Det er en kjensgjerning at bønder fra Nord-Odal er enklere enn akademikere fra Frogner, og nettopp derfor synes enkle menn at det er viktig å poengtere sin bondske herkomst. Til og med nokså urbane hjemsteder som Bergen og Stavanger kan slå positivt ut på sjarmskalaen – så lenge du ikke kommer fra Oslo Vest.
– Jeg er en enkel mann fra landet.
Politiker Thorbjørn Jagland (NTB, 12.11.1992)
– Jeg er en enkel mann fra landet.
Handels- og næringsminister Ansgar Gabrielsen (uib.no, 17.06.2002)
– Jeg er en enkel mann fra landet.
Stortingsrepresentant for KrF, Ola T. Lånke (idag.no, 26.06.2004)
– Jeg er en enkel mann fra landet.
Politiker Bjarne Håkon Hanssen (VG, 19.04.2007)
– Jeg er en enkel gutt fra landet.
Programleder Hallvard Flatland i Borgarting Lagmannsrett (Dagbladet, 10.10.2001)
– Jeg er en enkel gutt fra landet som har fått lov å leve ut en drøm.
Komiker Kristian Valen (22.01.2005)
– Jeg er en forholdsvis enkel gutt fra landet.
Sportskommentator Harald Bredeli (VG, 11.12.2005)
– Mine venner sier jeg er en enkel gutt fra utkant-Norge.
Direktør for Lillehammer Kunstmuseum, Svein Olav Hoff (DN, 02.03.2005)
– Du vet, jeg er bare en enkel gutt fra bygda.
Fotballspiller Magne Hoseth (Dagbladet, 28.03.2004)
– Jeg er en enkel gutt som er oppdratt på landet.
Styreleder i Tromsø 2018, Petter Jansen (Nordlys, 06.03.2008)
– Jeg er en enkel og grei kar fra Nord-Norge.
Journalist og forfatter Alf Reidar Jacobsen (Nordlys, 04.05.2002)
– Jeg er en enkel gutt fra nedre Glomma.
Nødhjelpsarbeider Petter Skauen (VG, 14.09.1996)
– Jeg er bare en enkel gutt fra Drøbak
Golfspiller Henrik Bjørnstad (Aftenposten.no, 20.12.2005)
– Jeg er en enkel gutt fra Bergen, en tjuagutt.
Sportsjournalist Davy Wathne (VG, 10.01.2004)
– Jeg er en enkel fyr fra Fåvang.
Barnetv-onkel Asgeir Borgemoen (VG, 16.11. 2000)
– Jeg er en enkel landsens gutt fra Stavanger.
Stein Bjelland i bandet The Getaway People (Bergens Tidende, 13.05.1998)
– Jeg er en enkel gutt fra Skedsmo.
Fotballkommentator Arne Scheie (Dagbladet, 04.09.1997)
– Du vet, jeg er en enkel gutt fra Vestlandet.
Professor i kunsthistorie Magne Malmanger (Dagbladet, 26.09.2004)
– Jeg er en enkel mann i fra Kristiansand.
Komiker Rune Andersen (Varden, 25.11.2005)
– Jeg er en enkel fyr fra Trondheim
Skuespiller Ivar Edvard Lykke (Dagsavisen, 24.11.2008)
– Jeg er en enkel gutt fra Jevnaker.
Programleder Svein Tore Tynning-Bergestuen (VG, 22.02.2004)
– Jeg er bare en enkel gutt fra Fitjar.
Idol-deltager Ørjan Hatlevik (Dagbladet 10.02.2006)
– Jeg er en enkel sjel fra Vikersund.
Se og Hør-gründer Knut Haavik (Dagbladet, 08.04.2003)
– Jeg er en enkel, naiv sjel fra Pukerud.
Programleder Arve Juritzen – igjen (DN, 10.03.2001)
– Jeg er en enkel fyr fra Frøya.
Programleder Tore Strømøy (Fædrelandsvennen, 06.02.2006)
– Jeg er en enkel arbeidergutt.
Lyn-direktør Morgan Andersen (Dagbladet, 05.11.2004)
– Jeg er en enkel arbeidersønn fra Hammerfest.
Bedrageridømte Trond G. Kristoffersen (Dagbladet, 04.05.2004)
Går ikke på røde løpere
Men hvorfor kaller de seg egentlig for enkle menn? Hvor ligger statusen i dette? Riksadvokat Tor-Aksel Busch har svaret.
Jeg er en enkel gutt fra landet, sa Busch til VG.
– Og det betyr? spurte VGs journalist.
– Jeg er folkelig, kan snakke med alle og vet litt om alt. Jeg er ingen premiereløve og er mer opptatt av andre enn av meg selv. (VG, 07.09.1997)
I følge Tor-Aksel ligger det altså en rekke positive verdier innebygd i begrepet ”enkel mann.” Enkle menn er ikke selvopptatte og de traver ikke opp røde løpere. Uttrykket kombineres gjerne med positive adjektiver som ”sindig” og ”arbeidsom”. Når det gjelder kulturelle preferanser foretrekker de selvsagt sport fremfor Jane Austen. Enkle menn sovner i operaen og skryter av det etterpå. De er ikke kravstore og har sjelden behov for å utforske fremmede kulturer, dyrke romantikk eller skryte av pengene sine:
– Jeg er en enkel sjel. Jeg kjøper ikke dyre biler og båter.
Forfatter og kunstsamler Frank A. Jenssen (Dagbladet, 19.08.2001)
– Jeg er en enkel sjel. Har aldri noen drøm om å reise nord for Sinsenkrysset, selv om det kan være trivelig der også.
Filmjournalist Pål Bang-Hansen (Aftenposten, 18.07.2002)
– Jeg er en enkel gutt fra indre Vestfold, og har ikke peiling på Pakistan.
Skuespiller Bjørnar Teigen (Aftenposten, 24.11.2004)
– Jeg har respekt for dem som leser skjønnlitteratur, men jeg er en enkel gutt fra Stjørdalen.
Direktør i Se og Hør Forlaget, Lasse Gimnes (DN, 18.11.2002)
– Jeg er en enkel sjel som jobber så godt jeg kan.
Branntrener Kjell Tennfjord (VG, 09.05.1998)
– Jeg er en enkel gutt som har beina godt planta på jorda.
Rallykjører Petter Solberg (VG, 11.11.2003)
– Jeg er en enkel mann i den grad at jeg liker biler, øl, damer og miniskjørt.
Journalist Paal Kvamme (Bergens Tidende, 03.02.2000)
– Jeg er en enkel mann, og bruker ikke fine titler.
Reisearrangør Wiggo Andersen (Aftenposten, 01.02.1996)
– Jeg er en enkel mann som gleder meg over enkle ting.
Visesanger Ole Paus (Vårt Land, 10.11.2007)
– Jeg er en enkel mann uten behov for å være i avisa.
Svømmer Alexander Dale Oen (Dagbladet, 23.05.2008)
– Jeg er en enkel gutt fra Slemmestad i Røyken, som ikke fokuserer særlig på kjendisstatusen min.
Manager Jan Fredrik Karlsen (Dagbladet, 02.01.2006)
– Gi meg kultur jeg skjønner. Jeg er en enkel husmannsgutt.
Kanal4s kulturredaktør Odd Christian Hagen (Dagbladet, 12.07.2003)
– Jeg er en enkel sjel. Jeg er ikke særlig romantisk anlagt.
Kronprins-brylluparrangør Bjørn Ruud (Aftenposten, 15.07.2001)
– Jeg er en enkel gutt, men 100 000 kroner er ikke nok til at jeg skal slutte å være meg selv.
Realitydeltager Aragorn Appelbom (Aftenposten, 09.08.2001)
– Avisene har lett for å framstille meg som prektig, men jeg er egentlig bare en enkel gutt med gitar.
Artist Sondre Lerche (Dagbladet, 20.02.2004)
– Jeg er en enkel bondegutt som Gud har kalt til forskjellige oppgaver.
Biskop Ole E. Borgen (Aftenposten, 20.05.1988)
– Jeg er en enkel gutt fra landet. Der tisser vi hvor vi vil, og når vi vil.
Filmstjerne Ashton Kutcher (Se og Hør)
”En enkel pornokonge”
Selv om de fleste foretrekker å betegne seg som en ”sjel”, ”gutt” eller ”mann”, kan du faktisk fremstå som mer sympatisk bare du setter ”enkel” foran en hvilken som helst tittel.
– Jeg er en enkel komponist.
Komponist Ragnar Bjerkreim (VG, 15.02.1999)
– Jeg er en enkel bedehusgutt.
Redaktør Hans Erik Matre (Økonomisk Rapport, 09.12.2004)
– Jeg er en enkel advokat.
Ordfører Fabian Stang (Journalisten, 31.08.2007)
– Jeg er bare en enkel sjåfør.
Rallykjører Martin Schanche (Aftenposten, 06.09.1998)
– Jeg er bare en enkel sjømann.
«Tampa»-kaptein Arne Rinnan (Dagsavisen, 14.05.2002)
– Jeg er bare en enkel buddhist-munk.
Dalai Lama (NTB, 19.12.1989)
– Jeg er bare en enkel duellspiller.
Fotballspiller Jostein Flo (Bergens Tidende, 26.04.1997)
– Jeg er bare en enkel revyloppeskomaker.
Revykonge Dag Frøland (Aftenposten, 27.12.1986)
– Jeg er en enkel visesanger fra landet.
Visesanger Ole Paus (VG, 24.11.1992)
– Jeg er bare en enkel rockesanger fra Tromsø.
Musiker Jørn Hoel (Nordlys, 18.11.1989)
– Jeg er bare en enkel pornokonge fra Nord-Norge.
Pornograf Sten Ture Jensen i Oslo Tingrett (Dagbladet, 08.10.2002)
– Jeg er bare en pilgrim på denne vei, guttær.
Musiker Henning Kvitnes (I låta ”Pilgrim”, 2006).
Styrerommenes enkle sjeler
Styremedlem og tidligere hodejeger Elin Ørjasæter har tidligere uttrykt bekymring for at kjønnskvotering i næringslivet vil føre til at styrerommene fylles opp av unge tomhjernede nikkedukker. (Aftenposten 20.01.2006)
Der vil de i så fall møte mange likesinnende, for norske næringslivsledere er et enkelt folkeslag:
– Jeg er en enkel person.
IT-gründer Jakob Hatteland (DN, 28.01.2004)
– Nei, jeg er en enkel sjel.
Adm. dir. i Securitas, Roar Lund (DN, 12.08.2004)
– Jeg er en enkel sjel.
Konserndirektør i Norske Skog, Jan Oksum (DN, 15.10.2005)
– Jeg er en enkel fyr som har fått gjøre det jeg har lyst til.
Næringslivstopp Knut Norheim Kjær (DN, 27.12.1997)
– Jeg er en enkel gutt fra strilelandet, og har valgt å konsentrere all min innsats om å gjøre en god jobb for arbeidsgiveren.
Adm. dir. i DnB Finans, Stein Ove Steffensen (Bergens Tidende, 27.12. 1997)
– Ja, jeg er en enkel og jordnær mann.
Tobakksfabrikant Johan H. Andresen sr. (Aftenposten, 28.11. 2000)
– Jeg er en enkel sjel – det blir ikke noen tur til månen eller noe slikt på meg.
IT-gründer Geir Førre (Hegnar Online, 22.12.2005)
– Jeg er en enkel mann som er født på barnehjem.
Finansmann Kjell Christian Ulrichsen (VG, 10.05.05)
– Jeg er en enkel gutt fra landet.
Telenor-sjef Tormod Hermansen (Aftonbladet, 21.01.99)
– Jeg er en enkel person.
Chess-gründer Idar Harry Vollvik (Økonomisk Rapport, 02.02.2005)
– Jeg er en enkel kjøpmann
Stein Erik ”Rimi” Hagen (DN, 25.10.2008)
Enkle penneknekter
Enkle menn har lenge vært en trend i litteraturen, og norske forfattere elsker å fremstille sine mannlige karakterer som enkle og uskyldige gutter, som blir forsøkt korrumpert av kravstore kvinner. Kroneksempelet er Erlend Loes roman ”Tatt av kvinnen”, som handler om en mann som passivt er vitne til at en herskesyk kvinne tar over livet hans. Høydepunktet i Loes forfatterskap er imidlertid ”Naiv.Super”, som handler om en svært enkel og ordfattig mann som liker å kaste ball og slå på bankebrett. Det bør ikke forundre noen at den norske litteraturbransjen er full av enkle menn.
– Jeg er en enkel fyr.
Forfatter Erlend Loe (Dagbladet, 28.06.2004)
– Jeg er en enkel mann.
Redaksjonssjef i Gyldendal, Einar Ibenholt (Dagbladet, 15.12.2001)
– Jeg er en enkel person som blir veldig glad når jeg får skryt.
Forfatter Jo Nesbø (Adresseavisen, 11.10.2005)
”Jeg er en enkel jævel, fri for nag”.
Dikter Arnulf Øverland (Livets minutter (1965): ”Apage, Salvator!”)
– Jeg er en enkel fyr som har et eneste talent: jeg kan finne på historier.
Forfatter Jan Kjærstad (Dagbladet.no, 23.02.2000)
– Jeg skriver det jeg syns jeg burde/må skrive. Jeg er en enkel mann slik.
Forfatter Lars Saabye Christensen (VG.no, 1998)
– Men jeg er en normal mann. En enkel gutt fra landet.
Hamsun-biograf Ingar Sletten Kolloen (Aftenposten, 11.09.2004)
– Jeg er en enkel forfatter.
Forfatter Jon Fosse (Aftenposten, 12.05.1996)
– For enkelte fruer er jeg bare en enkel gutt fra Moss.
Forfatter og gemal Ari Behn (Dagbladet, 10.04. 2004)
Poteter og saus og sånn
”La menn være menn”, er slagordet til ukebladet ”Vi menn”. I deres tv-reklame får de ekte mannfolka nærmest panikk når de ser andre menn utføre ”homsete” aktiviteter som kunstløp og sprangridning. Dagens utbredte matjåleri oppfattes også som en trussel for enkle menn, og i en annen fjernsynsreklame møter vi to enkle fotballglade mannfolk, som går i bakken når de oppdager at de har forvekslet sin bærepose med potetgull med en pose salat. Enkle mannfolk slanker seg aldri, de spiser for å bli mette, og mener at grønn te og ruccolasalat er homsemat.
– Jeg er en enkel fyr i matveien.
Programleder Ivar Dyrhaug (VG, 13.03.1993)
– Jeg er en enkel gutt. Anton Berg-eggene blir for jålete for meg.
Komiker Dagfinn Lyngbø (VG, 11.04.2001)
– Er veldig enkel av meg. Trives på Big Horn Steak House på Aker Brygge. Et typisk sted for store gutter.
Revydirektør Tom Sterri (VG, 06.10.1995)
– Jeg er en enkel mann, så det blir gjerne take away fra Pastasentralen.
Musikkjournalist Einar Engelstad (Bergens Tidende, 06.05.2002)
– Kokt reinsdyrrygg og kokt reinsdyrbuljong. Jeg er enkel i kosten.
Postdoktor ved Juridisk Fakultet i Tromsø, Ánde Somby (Nordlys, 11.10.2003)
– Jeg regner meg som folkelig og enkel i matveien. Og er ikke flau over at jeg rett som det er kan observeres med en halvspist BigBite-pølse fra 7-Eleven i kjeften.
Journalist Paal Andreas Mæland (Bergens Tidende 06.06.2004)
– Sannheten er at jeg er veldig enkel i matveien. Poteter og saus og sånn.
Professor i samfunnsøkonomi, Victor Norman (VG, 29.11.2003)
– Dessuten er jeg enkel i matveien. Spiser mye brødskive med syltetøy.
Musiker og klovn Dag Nordtømme (Adresseavisen, 12.05.2001)
– Jeg er en enkel sjel, som hater restauranter der du får servert gulrøtter i kryss.
Se og Hør-gründer Knut Haavik (VG, 09.02.2003)
Funker det? Utvilsomt! Journalistene føler at de kommer inn under huden på intervjuobjektet sitt, og leseren gleder seg over at en kjent og rik næringslivsleder ligner ham selv. I det norske likhetssamfunnet oppfattes slikt som forsonende trekk: “Han kan jo ikke være så verst når han elsker ”grandis” – og attpåtil er fra Vikersund!” Landets feminister har gjentatte ganger uttalt at vi først har oppnådd full likestilling når middelmådige kvinner inntar de store posisjonene i samfunnet. Jeg vil legge til at den dagen landets mest fremtredende kvinner påberoper seg å være enkle og kunnskapløse sjeler fra landet – ja, da har vi kommet et stykke på vei.
Se også «Hva i all verden er en guttejente?»
Marta Breens blogg 
Ojda, det var en imponerende liste med linker, men det ser ut til å være et problem med kodingen?
Den der regresjonsteknikken du beskriver faller jeg ikke for; «åh, jeg er bare så søt og sjarmerende og ufarlig atte, som et spedbarn nærmest!» De tigger om å ikke ansvarliggjøres, det er det de gjør.
Et lite kodeproblem, men jeg er veldig imponert over innsamlingen av enkle menn. Veldig morsomt.
Veldig morsom kommentar, men men… Hva i all verden er det som er galt med å være en enkel mann?! Kan jo faktisk hende at disse gutta oppfatter seg som enkle? «Enkel» som i motsetning til «komplisert». «Komplisert» som i «kvinnelig». Det er vel en oppfatning veldig mange menn har; at kvinner gjør alt så ufattelig mye mer komplisert enn det er grunn til. Mannens svar er gjerne å gjøre ting (av og til i overkant, det skal innrømmes) enkelt. Er ikke sikkert det er så dumt av og til.
Det kan altså være så enkelt at det ikke er noen «regresjonsteknikk», men et oppriktig ønske om å gjøre ting på en grei, likefrem måte. Det er jo faktisk ikke sånn at de aller fleste menn er maskiner som går rundt og tenker: «Hvilken hersketeknikk skal jeg bruke i dag for å ta luven av den rettmessige kritikken jeg risikerer fra alle kvinner jeg møter?» Stort sett så vil man vel bare ha fred…
Ja, dere vil ha fred, og bruker uttrykket som sovepute. Det er noe Machiavellisk over dét.
Hehe, mye tilsynelatende enkle menn her. Jeg føler meg ikke så veldig enkel, egentlig. Kanskje det bare er at jeg liker tanken om at jeg ikke er så enkel…Men jeg tenker at jeg er en smule komplisert og nesten mer mangefasettert og allsidig enn jeg ønsker noen ganger..(Og digger meg selv når jeg skriver dette her)
Den var ikke dum, Marta! Minner meg samtidig litt om det Rolness har skrevet om hvordan de fleste norske artister, og deres helt Springsteen, ynder å framstille seg som så jordnære og enkle at de nærmest drysser plantejord over issen.
Men ellers fler jeg meg litt, som fyren over her, litt truffet. For jeg er en enkel mann fra Sandnes som liker enkle rettfram-folk som liker øl. Kanskje menns enkelhet og næringslivsuksess henger sammen? Ta en ung mann, gi ham overtidspizza, en kul mobil, noe firmafester og 350.000 i året, vips,så har du verdens beste arbeidsmaskin. 10-20 år seinere er han på toppen. «Jeg er bare en enkel mann».
Som mann syns jeg det er stor moro med venninner eller kjærester å seriøst diskutere og pirke i alt som har med kjønnsroller, generelle kjønnsforskjeller, samfunnsoppfatninger av kjønn og alt som gjør kjønnene forskjellige. Jeg er ikke redd for noen av forskjellene, enten jeg som mann kommer «bedre» eller «dårligere» ut på de ulike feltene. Men slike diskusjoner lønner seg ikke. For går man grundig og ærlig til verks, har det en tendens til å ende med bråk, beskyldninger og misforståelser. Jeg oppfatter at mange ikke er klare for å være dønn ærlige her. Så det safeste er å si man er enkel og har enkle behov. Media, og medias og samfunnets oppfatning av det politisk korrekte, ser jeg også på som femininisert. Så utfra samme logikk lønner det seg også der å stå fram som enkel og liketil.
[…] å være enkel Innsendt den 28. november, 2008 av Christopher Marta Breen har samlet sitater fra norske menn som mener enkelhet er svaret. Enkle menn er ikke selvopptatte og […]
[…] Morsom post fra Marta Breen her. […]
Imponert over listen du har fått til, jeg måpte meg igjennom, for at det var et så oppbrukt uttrykk var jeg ikke klar over. Får man det langt opp i halsen som journalist eller er det noe de fleste av dere ikke tenker over? (er du fristet til å gjespe overdrevent hver gang frasen blir brukt liksom?)
Nå har jeg noe å prøve på neste jobb-intervju. «Kvalifikasjoner? Jeg? Nei, jeg er bare en enkel jente fra vestlandet…»
Har du med Røkke sin: jeg er bare en enkel fisker fra Molde?
Hei! Jo, den burde absolutt vært med. Men jeg vet ikke hvor og når replikken egentlig falt. Den ligger ikke i Atekst, kanskje det var på tv?
Røkke sa vel dette under sin pressekonferanse 22. april 2009. Opptak ligger på nettstedet til Aker ASA. lenke
Fantastisk morsom!
hmmmm,
Kanskje denne:
http://www.skrovan.com/joe/html/driving.html
kan belyse hvorfor mange menn ikke har noe i mot å regne seg som «enkle» ? 🙂
Cassanders
Det enkle er ofte det beste, -og det er i hvert fall det enkleste.
[…] jeg er nå en gang en småbyjente (helt ærlig, så er jeg vel ikke annet enn ei enkel jente fra landet, men man prøver jo å slå seg opp og fram), og storbyen blir fryktelig skummel for sånne som […]
Morsom artikkel om ting som er bra (og dårlig) med menn (og kvinner) http://www.psy.fsu.edu/~baumeistertice/goodaboutmen.htm
Som et utslag av en slags skjebnens ironi, leser jeg denne bloggposten ca. to minutter etter å ha mottatt en e-post med reklame for noe som kalles MSN Mann. Jeg kan med mer en et snev av lettelse, ispedd ei klype stolthet slå fast at jeg ikke er mindre komplisert enn at den gikk rett i søppelkassa…
hahahaha, utrolig morsom liste! og godt poeng..
Veldig morsom sak!
Men, la oss nå, i denne sakens ånd, foreta en statistisk undersøkelse, og se om konklusjonen blir den samme. Vi googler kjerneuttrykket, ”en enkel mann”, og får 1 640 treff. Ikke verst. Den kvinnelige ekvivalenten, som bloggen etterspør, ”en enkel jente”, får elendige 211 treff. ”En enkel dame” gjør det enda dårligere med 123 treff. Så langt som det står over; «…den dagen landets mest fremtredende kvinner påberoper seg å være enkle og kunnskapløse sjeler fra landet – ja, da har vi kommet et stykke på vei [mot full likestilling].»
Kjønnsmaktsperspektivet i bloggen avhenger altså, så vidt jeg kan forstå, av mangel på forekomst av ”jeg er en enkel jente”.
Men det finnes en kvinnelig ekvivalent; ikke her til lands, og ikke på norsk, men i Det Store Landet i Vest, USA: «I’m just a girl». Kvinner av alle aldre og sosiale posisjoner, enten det er J-Lo som bare er Jenny from the block eller Julia Roberts som erklærer sin forelskelse i rollen som superkjendisskuespiller eller en håpefull deltaker i American Idol som forsøker å overtale juryen til å slippe henne gjennom.
Vi googler ”just a girl” og får enestående 1 910 000 treff. Googler vi ”just a man” dukker 708 000 treff opp. Over syv hundre tusen, som ikke er verst i forhold til norske trefftall, men glatt slått av de nesten to millionene just a girls.
Så til det retoriske ledespørsmålet: Er USA kommet lengre enn oss på vei mot full likestilling? Neida. På ingen måte.
Jeg er en enkel mann/just a girl er ikke maktas måte å forkle seg på. Det er en måte å fri til publikum på. Og konklusjonen må bli: ”Jeg er en enkel person” eies ikke av noe kjønn eller noen sosial klasse. Det er en universell media-glidekrem, og lite annet.
Søker du på «just a guy» får du 4 360 000 treff …
[…] har tidligere skrevet om det snodige fenomenet at alle kjente mannfolk påberoper seg å være ”enkle sjeler”. Nå har jeg funnet ut at finnes et kvinnelig motsats til denne frasen. Hvis du leser […]
[…] er lett å more, sånn sett, men så er jeg da også en enkel gutt fra provinsen – om enn av det aldersstegne […]
[…] Har jeg først med kvinner, er det jo, som den gamle grisen jeg tross alt er, lett å falle for ikke videre populære fristelser. Tross alt er jeg, når alt kommer til alt, en enkel mann. […]
[…] en mann? Marta Breen hevder i blogginnlegget Jeg er bare en mann at menn som omtaler seg selv som bare en mann, framstiller seg selv som middels begavet personer, […]
[…] noe som stadig gjentas i mediene, at menn beskriver av seg selv som enkle. Journalist Marta Breen har samlet en imponerende mengde sitater som underbygger […]
Ja, vi venter og venter i spenning på når flere kvinner begynner å tørre å uttrykke seg slik – å underdrive seg selv – og være trygg på det som virkemiddel og samlende retorikk 😉
Ellers har Atle en god kommentar..
Ustyrteleg mororsamt! Men alvorleg au. Dei enkle (om dei finst) treff vel noko som elles manglast. Men eg trur no helst at poenget med denne «enkeltheita» er at mange av oss ynskjer å sei_ «Eg er ikkje så viktig – men det eg seier ér». OG det trur eg nok at det er – rett som det er!! Bjørn
–
Enkelt og greit!
Jeg legger merke til at et par av kommentarene går ut på at det faktisk eksisterer et skille mellom menn/kvinner og enkelthet. Menn oppfatter kvinner som mer kronglete, og for å gjøre ting mer komplisert enn nødvendig. Som mann kan jeg ikke være annet en enig, men bare på et følelsesmessig plan.
I tillegg til å være mann er jeg innvandrer, og ikke av den vestlige varianten, slik at jeg har selv følt på kroppen hvordan det å være annerledes blir oppfattet som mer komplisert. Dette skyldes blant annet av at en innvandrer, med ulik gradsforskjell alt etter hvor annerledes hans/hennes kultur er, på en eller annen måte skaper forandring i tingenes vanlige tilstand. Forandring betyr i veldig stor grad at de i ulike maktposisjoner, eller de som har en fortjeneste ved å beholde status quo, eller også de som bare synes ting er greit som de er, må forandre seg selv i en eller annen form.
Jeg tror denne jeg er en enkel mann, kvinner er mer kompliserte, er også en følge av det samme dilemmaet som som man ser i forbindelse med innvandring, og møter mellom ulike kulturer. I møte med kvinnen har strategien blitt å si at man er enkel. Ved å være enkel blir enhver forandring forkastet ved at det fører til mer kompleksitet, og er som sådan uønskelig, og er en appell til å holde ting slik de er.
I forbindelse med innvandring er strategien ofte enkelhet koblet til det å være rasjonell. Innvandrerne er irrasjonelle, klarer ikke å tenke logisk, lar seg styre av tradisjoner, drifter, osv.
Som mann føler jeg meg verken enkel eller komplisert, men begge deler avhengig av sinnstilstand. Jeg er ikke en fast noe som enkelt kan beskriver, men en noe som er under kontinuerlig endring. Samtidig påvirker denne jeg er en enkel mann meg, og de valg jeg tar.
Det er også et paradoks ved å definere seg selv som enkel. For slik får man denne tanken som en bagasje i alle situasjoner. Enkelte ganger blir det et lokk for kreativitet i måter å uttrykke seg på, som skaper frustrasjon, og som merkelig nok leder til mer kompleksistet i en selv. Så tanken som enkelthet er nok ikke så enkel.
Oh, Ali Baba, abrakadabra! Vise ord.
høhø! (jeg skal slutte å si «jeg er bare en enkel, nevrotisk sjel».)
Haha! Artig sak!
Noe som også er veldig greit ved å definere seg som enkel, er at da er det gjerne andres feil hvis ting blir kompliserte…for det kan da umulig være «den enkle» som gjør at ting blir vanskelige…?
😉
Her var det mange enkle menn – interesant lesning….
Er det nå ikke engang slik at de fleste, enten det er kvinner eller menn, gjerne fremstiller seg som enkle og naturlige, men at kvinner kanskje bruker andre ord om akkurat det samme som alle disse (altfor mange forresten) eksemplene Breen har funnet fram til?
Det blir rett og slett bare fordomsfullt og dumt og fremstille menn som enestående avslappa fyrer mens kvinner bretter opp armene og står på så og si hele tiden. Skal man ha sympati for folk med selvpåført flink-pike-syndrom? Tror ikke det.
Kostelig!
Herlig! Det var en her i kommentarfeltet som for et par år siden nevnte hersketeknikker – er ikke «Jeg er bare en enkel mann» en hersketeknikk? Det setter jo en effektiv strek for evt. videre diskusjon. Og med dagens nyhetsbilde i mente, gir ikke helt den samme effekten om Janne Kristiansen hadde sagt «Jeg er bare en enkel kvinne fra landet»… Ikke rart norske kvinner er tilbakeholdne, de behandles jo på en helt annen måte enn menn i offentligheten. Herlig dag!
Morsom lesning – men Atle kidnappet den! «Universell media-glidekrem», amen.
På den ene siden; dette forklarer kanskje hvorfor det norske offentlige ordskiftet er så jævla kjedelig. Et dypere problem tror jeg er at ved å si at man er en «enkel mann» sier man egentlig at man er «ekte mann» og en ekte mann er bedre enn uekte mann, for en uekte mann likner nemlig på en kvinne (som er motsetningen til å være en enkel, ekte mann). Å være ekte kvinne er det ingen som vil være, det har fortsatt lav status. Derfor kan ingen si at «jeg en enkel kvinne» for det vil gi assosiasjoner som «blond», «moderlig», «jålete», eller tenk på alt som forbindes med kvinner og som kan brukes nedsettende. En tredje mulig forklaring på bruken av «enkel» er at det styrker muligheten for påvirkning ved at de man ønsker å påvirke senker guarden, slapper av og blir, ja, mer påvirkbare. Motstanden mot det du har å si øker betraktlig om du sier: jeg er utrolig mye smartere, har bedre smak og bedre utdannelse enn deg.
Syns det er nesten ironisk at under tittelen om «homsemat» og «mannemat» uttaler Tom Sterri seg om Big Horn Steakhouse (som om det skal være mannemat) når han er homse selv.
Det fins ingen enkle damer…hilsen nok en enkel mann.
Stark text. Tack för den! Hade gärna läst en svensk motsvarighet.
Utrolig veldokumentert! Jeg er Bjarne fra Berlevåg og det har fan ikke bre vært enkelt!
Jeg er nok bare en enkel dame, for jeg synes dette var en VEEELDIG morsom artikkel !
Enkel gutt fra landet – Vegard Kopperud (2010)
http://wimp.no/wweb/track/?track=3658372
Storartet! Helt enkelt!
Det interessante er jo at det ofte er de mest suksessfulle mennene som kaller seg for enkle. Det ligger mye selvtillit i å erklere at man selv er «enkel», og de krever samtidig av omverdenen at de må «få lov til» å vare seg selv fullt ut. Det er også en måte å fraskrive seg ansvar på, og å unngå å tape ansikt. «Jeg er bare en enkel mann, m.a.o. jeg kan gjøre som jeg vil.»
Jeg syns derfor det nesten blir litt kvalmt når samfunnstopper kaller seg for enkle menn. Det de egentlig sier er at «Jeg vet at jeg er suksessfull og fremgangsrik, men jeg er samtidig sympatisk og jordnær nok til å ikke skryte av det.» De mennene som virkelig har slitt her i livet, har dårlig selvtillit, og av ulike grunner ikke har lyktes vil nok ha det mye vanskeligere med å kalle seg selv for «enkel» enn det disse suksessfulle mennene med masse selvtillit har.
Den «enkle fiskeren fra Vestlandet» invisterer tross alt i de største selskapene vi har i landet, samtidig som han har privatfly, en rekke luksusbåter og en av Norges største private hytter.
Det er underlig at samfunnet foretrekker de enkle menn til å ta hånd om diverse lederskap i samfunnet vårt, og at enkelhet er en egenskap samfunnet ønsker?
Humor i landet!
Itte no rart at je som ær så kommplisert at je nesten itte veit åkke ut hæll inn bære bLir sittandes hær uten at noon mærker de da. Enkel….høh.
Har du sett torgeir husevaags «en kvinne 13 menn». Avisutklipp over flere år på dette temaet, vet ikke om det foreligger noe digitalt ..
herrejemini ass, den bjørn eidsvåg sangen har alltid gått meg på nervene.
Elsker lista! Liker koblingen mellom å være enkel og det å like pølse. Hvis du i tillegg kan snikmyrde Ole Ivars, så har vi kommet et steg videre 🙂
Jeg tror det skjer noe rart når individer møter media, både menn og kvinner, tror vi forsøker å passe inn i ett eller annet mønster når spotligten skinner på oss. Syns det er stusselig og kjedelig folk prøver å antijantifisere seg selv, dumme seg ned, men det er er jo zeitgeisten da, man justerer seg for å få den reaksjonen man ønsker. Vi lever i et tiår hvor utagerende intellekt blir nedprioritert til fordel for koz og klemz. Dog ikke sikker på om det er negativt, bare det går over 🙂
Forøvrig: «Jeg er et svært enkelt individ, bare opptatt av klær og ukeblader.” Kanskje ikke så mange kvinner som sier det, men gudene skal vite at det er plenty som sier det implisitt, det er ganske mange kilometer med jall som blir trykket i ymse interørblader hvert år med nettopp det budskapet, og det er et budskap som man andre kvinner aper etter. Det er ihvertfall mitt inntrykk. Og i det segmentet er de like trygge på seg selv som de mennene blogposten henviser til.
For en skarp og gøy observasjon!
En utrolig mengde «jeg er enkel»-sitater. Funny! Kokettering som dette hører man forresten over alt. En grei og lettvint måte å si: «Jeg er så sikker på meg selv at jeg godt kan gjøre meg lettere tilgjengelig». Litt likandes-dum, liksom.
Jeg er enkel på noe og komplisert på andre ting. I tilefelle noen skulle lure 😉
Ja det er det jeg alltid har tenkt! Vi kvinner er alt for kompliserte og skjønner for mye,til at vi passer i lederstillinger. I tillegg blir vi så uglesett og utsatt for janteloven.Skrev dette i går:
http://sny.forfatterloggen.no/2012/01/19/heksejakt-uten-hekser/
Praktfullt!
Dette er overveldende dokumentasjon. Det må være sant, kanskje nesten like sant som at kvinner er «mangefasettet», og «ikke bare det du ser», at en hver av de er så forskjellig at alle er «helt unike» – og derfor ikke kan sammenlignes med noen annen kvinne.
Jeg går i denne mann/kvinnefella hver gang, får lyst å ta igjen, men likevel likevel likevel tenker, håper, drømmer jeg om at denne ulikheten mellom kjønnene er så nødvendig, at kvinnens kompleksitet fyller ut denne mannlige enkelhet – og den mannlige enkelhet tømmer kvinnen for kompleksitet (i den grad det er mulig) – og at det likevel i sum skaper ett eller annet som er verdt noe.
Det hender naturligvis at mannen sitter der og knipser med tærne i sin enkelhet og tømmer henne for mye (for kompleksitet), eller hun pøser på med sin unikhet i en slik grad at det ikke skapes rom for hans ingenting – men likevel…
Igjen, praktfullt.
Spennende! Men det slår meg at alle sitatene er minst tre år, de fleste rundt ti år gamle. Kan det hende tiden har løpt fra den enkle mann? Det klinger i hvert fall neppe like effektivt som tidligere. Undrer på hva ressurssterke menn sier i dag når de forsøker å snobbe nedover. Noen som har forslag?
Frå Aftenposten sist helg:
Bjørn Kjos : «Jeg er bare en vanlig nordmann med grønn nisselue».
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norwegian-Kjos-Det-vil-bli-mye-billigere-a-fly-6751100.html
veldig bra! Den må inn i den reviderte versjonen.
Grunnen til at det er mange gamle sitater, er at saken ble skrevet for noen år siden. Men det kan godt hende at du har rett i at dette er i ferd med å endre seg. Kanskje i retning av noe med vedstabling?
Veldig interessant observasjon! Ordet hersketeknikk er nevnt – og det stemmer sikkert – og ordet forsvar kan også trekkes frem. Ut i fra en psykodynamisk tankegang om forsvarsmekanismer vil utsagn som egentlig sier «ikke spør så mye mer om det» være måter å forsøke å avverge å måtte forholde seg – for ikke å si dele med andre – følelser som kan være alt annet en enkle. Det er ansvarsfraskrivelse i utsagnet, som andre har nevnt, siden utsagnet impliserer at man ikke er slu nok til å tenke ut utspekulerte planer for å volde andre vondt. «jeg er en enkel mann/sjel» sier vel egentlig «jeg er en ganske ok fyr du kan stole på, for jeg vil bare godt». I tillegg til å være en hersketeknikk og et forsvar, uttrykker det en presentasjons-stil som tar sikte på å bli likt (som jeg vil tippe er noe av essensen i baumeiser&tice artikkelen linket over, uten å ha lest den).
Siden jeg er en enkel mann, må jeg bare påpeke at Erling Dokk-Holm knapt har vært glattbarbert siste 20 år…..
Jeg mente nok på hodet, ikke ansikt.
🙂
[…] eller noe dertil relatert. I det ene innlegget tar Breen for seg hva som ligger i uttrykket “bare en mann” og lister opp mann etter mann som har brukt dette uttrykket for å beskrive seg selv. Men […]
[…] noe som stadig gjentas i mediene, at menn beskriver av seg selv som enkle. Journalist Marta Breen har samlet en imponerende mengde sitater som underbygger […]
Jeg måtte søke på «jeg er en enkel kvinne» i retriever. Det er tre små treff, fra 2008, 1995 og 1993. Disse enkle kvinnene er Nadezjda Lisitsina (leder for kommisjonen for menneskerettighets- og befolkningsspørsmål, Samfunnskammeret i Novgorod fylke -. høres megaenkelt ut!), Høstutstillingens juryforkvinne, Tove Pedersen og Marina Sadkova fra Moskva. Av dette kan vi slutte at enkle kvinner i to av tre saker er russere og at stillingstitlene til enkle kvinner høres usedvanlig kompliserte ut.
Og det finnes ingen enkle damer i hele retrievers arkiv
[…] Jeg hadde planer om å skrive om menn denne gangen, etter Kjetil Østlis utbrudd om at han er testosteron. Jeg trodde nemlig at menn var så mye mer. Så feil kan man ta. Kort oppsummert handler maskulinitetsdebatten om en lengsel etter urmannen. Det hevdes også at menn er enkle vesen som undertrykkes i vårt feminiserte samfunn. Derfor må undertrykte urmenn, som Østli, brøle for å kjenne testosteroner boble og gjenvinne maskuliniteten. Det braket løs igjen når Kristin Spitznogle skrev at feminismen har blitt kjærlighetens bøddel. Hun hevder at menn er så enkle at de ikke klarer å kommunisere verbalt om følelser. Derfor må kvinner ta på menn og lokke frem sin feminitet for å nå frem. Jeg synes det er for gæli – at menn fremstilles som neandertalere. Men spør vi mannfolka, hva de selv mener, så får vi ofte til svar: «jammen, jeg er jo bare en enkel mann!». […]
Jeg er en svært komplisert sjel fra bygda. Men som Rema 1000 sier, det enkle er ofte det beste. Så hvis enkle menn kan gjøre det enkelt spår jeg mindre problemer, for er ofte det som ligger i kompliserte løsninger.
[…] interesserte vil også ha glede av Marta Breens store samling «meg selv»-sitater på egen blogg: https://martabreen.wordpress.com/2008/11/27/jeg-er-bare-en-mann/ [Besøkt […]
Menn er enkle. Så selvfølgelig styres Norge at enkle menn. Det er kun hipstere og barsnlige mammadalter som påstår at de er dype. Det er en av de store fordelene med menn, det du ser er det du får. Vi er enkle. Hvis vi skal sammenligne menn og kvinner, så kan man si at menn er et puslespill med 4 biter. Og kvinner er et puslespill med 10.000 biter og noen biter mangler. Kvinner kommer aldri til å forstå menn, fordi dere tenker innviklet og dere er innviklet. Det motsatte av menn. Det er stort sett kun fire ting vi menn tenker på til enhver tid; sove, spise, knulle, jobbe. Og mer er det ikke. Hva mer skal man tenke på? Jeg vet ikke om noe.
Også føler dere kvinner så mye. Dere føler hele tiden. Menn føler kanskje 2% av tiden. Jeg husker knapt sist jeg følte noe. Fordi jeg tenker istedet for å føle.