Fra filmen "Bend it like Beckham"
Hva har Märtha Louise, Lene Nystrøm, Mira Craig og Line Verndal til felles? Ja, sett bort i fra at de er vakre og feminine kjendiser.
– Alle kaller seg for ”guttejenter.”
Jeg har tidligere skrevet om det snodige fenomenet at alle kjente mannfolk påberoper seg å være ”enkle sjeler”. Nå har jeg funnet ut at det finnes en kvinnelig motsats til denne frasen. Hvis du leser portrettintervjuer med kvinnelige artister, idrettsutøvere, musikere og andre kjendiser vil du nemlig oppdage at nesten samtlige forteller at de ser på seg selv som en ”guttejente”.
– Jeg har alltid vært en guttejente, som trives best i joggesko og uten sminke.
Skuespiller Line Verndal (Dagbladet, 25.11.2008)
– Jeg var en guttejente.
Forfatter Vigdis Hjorth (Dagsavisen, 27.08.2005)
– Jeg har alltid hatt fysiske jobber. Alltid vært litt guttejente.
Terrengsyklist Gunn-Rita Dale (Dagbladet, 15.08.2008)
– Jeg var ei vilter, impulsiv og kreativ guttejente som hadde mange guttevenner.
Popartist Mira Craig (Vårt Land, 20.06.2007)
– Jeg synes jeg er tøff, er nok en guttejente.
Countryartist Liv Marit Wedvik (VG, 18.03.2006)
– Jeg var litt guttejente, og hatet rosa og lilla.
Programleder Camilla Ahamath (Bergens Tidende, 16.12.2007)
– Selv var jeg litt guttejente som barn.
Forfatter Guri Børrehaug Hagen (Aftenposten, 10.10.1994)
– Jeg var en guttejente.
Musiker Anita Bøygard (Nationen, 07.06.2008)
– Jeg har alltid vært guttejente.
Golfspiller Suzann Pettersen (Aftenposten, 06.10.2001)
– Og så ble jeg kalt Gunnar. Fordi jeg var så veldig guttejente.
Artist Marianne Antonsen (Aftenposten, 21.11.2006)
– Jeg har alltid vært veldig guttejente
Skuespiller Hege Schøyen (VG, 06.08.2011)
– Jeg var nok litt guttejente da jeg var liten.
Langrennsløper Kristin Størmer Steira (Dagbladet, 27.02.2007)
– Jeg var nok en typisk guttejente. Jeg trodde jeg var gutt, jeg.
OL-vinner Kari Traa (Massiv nov. 2011)
– Som barn var jeg en skikkelig guttejente. Håret var kortklipt, og jeg foretrakk fotball fremfor dokker.
Modell Eva Herzigova (VG, 30.04.1993)
– Jeg var veldig guttejente som ung.
Tidligere byutviklingsbyråd Grete Horntvedt (Dagens Næringsliv, 30.09.2006)
– Jeg er jo en guttejente, det er kanskje derfor jeg er blitt god i denne idretten.
Syklist Anita Valen de Vries (VG, 01.07.2006)
– Jeg var nok ei guttejente da jeg var liten.
Statoil-sjef Margareth Øvrum (BT, 10.04.2010)
– Jeg var ei skikkelig guttejente og var ikke opptatt av sminke og utseende, nær sagt før det var for sent.
Hopalong-vokalist Kristin Jensen (Adresseavisen, 16.07.2005)
– Jeg var ei lita guttejente, gjorde mye ut av meg.
Revyartist Ina Breivik (Aftenposten, 27.06.2005)
– Jeg har alltid vært litt guttejente.
Hiphopper Theresa Hafstad (Dagsavisen, 17.08.2004)
-Jeg har nok alltid vært en guttejente.
Artist Carina Dahl (Adresseavisa, 13.01.2011)
– Jeg var ei sånn guttejente.
Filmskaper Margreth Olin (Dagsavisen, 22.06.2002)
– Jeg var en skikkelig guttejente.
Lotto-Hilde (Se & Hør, 10.03.2009)
– For en guttejente som fløy i skogen var det rart å bli stemplet ”modell”.
Fotomodell Anette Stai (Aftenposten, 24.03.2001)-Jeg er veldig guttejente.
– Jeg er veldig guttejente.
Golfspiller Suzann «Tutta» Pettersen (Dagbladet, 13.01.2012)
– Jeg har alltid vært en guttejente, og hadde flest guttevenner.
Journalist og aktivist Kadra (NTB, 17.12.2000)
– Jeg er en guttejente, det har jeg alltid vært.
Popstjerne Lene Nystrøm (VG, 25.10.2008)
– Jeg var selv en guttejente, en som dro opp blomster og sånn.
Skuespiller Marika Enstad (Aftenposten, 03.03.2010)
– Jeg er sammen med gutter hele tida og har alltid vært guttejente.
Herborg Kråkevik (Dagbladet, 04.12.1999)
– Da jeg var liten, var jeg en skikkelig guttejente som alltid var skitten og hatet å pynte meg; til mammas store fortvilelse.
Prinsesse Märtha Louise (Nordlys Morgen, 15.06.1996)
– Jeg var en typisk guttejente, og gatas skrekk på Lambertseter.
Håndballspiller Susann Goksør (VG, 02.12.1995)
– Jeg var utejente og guttejente.
Generalsekretær Kristin Krohn Devold (DN, 30.12.2010)
– Jeg var temmelig rampete og det man kaller en guttejente.
Fotballspiller Gro Espeseth, (VG, 08.06.1996)
– Jeg var en ordentlig guttejente.
Skihopper Anette Sagen (VG, 16.02.2008)
– Jeg har alltid vært ei guttejente.
Artisten GT-Sara (VG, 12.01.2008)
– Jeg var ei skikkelig guttejente da jeg var liten.
Friidrettstjerne Christina Vukicevic (VG, 18.08.2007)
– Jeg var en guttejente som leste tøffe bøker.
Professor Janne Haaland Matlary (Fædrelandsvennen, 01.08.2007)
Landet kryr altså av guttejenter. Men hvorfor kaller så mange seg dette? Ganske enkelt fordi vi legger en rekke positive egenskaper i begrepet, som det å være sporty, real, modig, leken, morsom, avslappet og ujålete. Inneforstått betyr det egenskaper vi ”jentejenter” ikke innehar.
Redaktør i Samtiden, Cathrine Sandnes, er opptatt av begrepet, og som 13 ganger norgesmester i karate, har hun selv fått betegnelsen guttejente, noe hun skrev om i boka ”Matriark” (1999).
– Det er et paradoks at når man skal snakke om jenters positive sider – utenom det rent utseendemessige – så tillegger man dem gutteegenskaper. Det at så mange omtaler seg selv som guttejente, sier noe om behovet for å utvide rammene for hva en jenterolle innebærer, sier Sandnes.
Guttejentene er opptatt av å poengtere at de trives best med guttevennene sine, ettersom disse er langt mer reale enn oss jenter. Denne påstanden har blitt gjentatt til det kjedsommelig, og oppfattes derfor som en sannhet.
– Jeg liker meg blant gutter. Der er det ikke noe baksnakking og intriger. De er lette å forholde seg til.
Langrensløper Marit Bjørgen (VG, 07.01.2006)
– Jeg hadde mest guttevenner, jeg kom alltid best overens med gutter.
Komiker Lisa Tønne (Adresseavisen, 06.10.2000)
– Jeg har alltid hatt masse guttekompiser. Jeg synes jenter er forferdelig kompliserte av og til.
Programleder Henriette Lien, (Dagbladet 04.09. 2011)
– Jeg har alltid syntes det er lettere å omgås menn, dere er så direkte. Derfor har jeg flest guttevenner.
Psykolog Kristin Spitznogle (Nordlys, 07.10.2006)
– Jeg har alltid følt meg som en av gutta, og synes ofte det er deilig å være sammen med dem.
Skuespiller Lena Kristin Ellingsen (Dagbladet, 01.10.2011)
– Jeg er nok en guttejente som liker fart og spenning, og som ikke er interessert i baksnakking.
Mahsa i dokumentarfilmen ”Jenter” (Stavanger Aftenblad, 01.02.2007)
– Som venner er jo guttene så mye enklere å forholde seg til. De sier det rett ut som det er. (…) Jenter er nok raskere til å lage intriger og problemer av små ting.
Skuespiller Ann Ingrid Fuglestveit (Fædrelandsvennen, 24.06.2006)
– Jeg liker ikke råtne jentemiljø hvor de snakker bak ryggen på en. Guttene kommer og konfronterer deg med ting, og så skværer en opp. Jeg har flere guttevenner enn jentevenner.
FN-veteran Anja Dahl (Bergens Tidende, 28.05.2005)
– Jeg har mest guttevenner. (…) Jenter dolker deg ofte i ryggen.
Paris Hilton (VG, 02.02.2005)
Oppsummert kan vi altså dele den kvinnelige befolkningen i to: Guttejenter og jentejenter. Guttejentene har en rekke positive egenskaper – vi andre er av det mer råtne slaget. Guttejentene blir ofte intervjuet i avisa, og det beste de vet er å klatre i trær. Store deler av oppveksten tilbringer de i tretoppene, mens vi jentejenter går intetanende nede på bakken.
– Jeg har bestandig vært ei guttejente. Klatret i trær og vært opptatt av hester.
Prinsesse Märtha Louise (Dagbladet, 27.11.2004)
– Jeg var en skikkelig guttejente som løp rundt i truse og bygde hytter i trærne.
Skuespiller Synnøve Macody Lund (VG, 06.08.2011)
– Det er mulig jeg var litt sånn der guttejente som klatret i trær og var indianer i skogen.
Orienteringsløper Ingrid Roll (Bergens Tidende, 15.10.2000)
– Da jeg vokste opp, var jentene i gata like tøffe som gutta. De gikk i mariusgensere og klatret i trær.
Forfatter Marita Fossum (Nationen, 04.12.2006)
– Jeg har alltid vært guttejente. Jeg pleier å fleipe med at jeg klatret ned fra trærne i 15-årsalderen.
AP-politiker Linda Verdal (Fædrelandsvennen, 09.04.2011)
”Lille Agnes lekte mye med gutta. Hoppet på ski og klatret i trær.”
Om lederen i Ensliges Landsforbund Agnes Husbyn (Aftenposten, 14.05.2007)
”Hun lekte mest med gutter; klatret i trær og skjøt med pil og bue.”
Om informasjonssjef Astrid Versto (Fædrelandsvennen, 15.04.2005)
”Hun er også ei guttejente, selv om hun ikke liker å se sånn ut.
– Jeg lekte cowboy og indianer, laget olabil, klatret i trær, tyvlånte motorsykler og var veldig aktiv i oppveksten.”
Intervju med syklist Anita Valen (Aftenposten, 15.08.2004)
Cathrine Sandnes tror ikke folk mener å være nedlatende overfor kvinner når de bruker begrepet guttejente, men påpeker at det ligger dypt nedfelt i kulturen at utagerende fysisk lek, er gutteoppførsel.
– Dette er selvsagt en kulturell konstruksjon – jenter har like stort behov for å klatre og herje som gutter. Mange av oss som vokste opp på 1970-tallet ble oppfordret til å bryte ut av de klassiske kjønnsrollene, men i dag blir 70-tallets tankegang ofte latterliggjort. Nå blir det oppfattet som påtrengende politisk korrekt, nærmest eksentrisk, å sette grenser for hvor mye prinsessetyll og tøys jentene skal kle seg i, sier Cathrine Sandnes.
Flere guttejenter
Noen andre som har blitt omtalt som guttejenter i norske aviser de siste årene er:
Samsaya
Elin Tvedt
Marian Aas Hansen
Jorun Stiansen
Ingerid Stenvold
Gro Skaustein
Christine Gulbrandsen
Anne Nørdsti
Tone Damlie Aaberge
Carolina Kluft
Marit Nicolaysen
Dronning Maud
Annie
Siri Kalvig
Marit Breivik
Ine Marie Eriksen
Kristin Krohn Devold
Siri Lill Mannes
Elisabeth Grieg
Celina Midelfart
Berit Kjeldsberg
Kristin Kirkemo
Rita Kvist
Tina Turner
Cathrine Sandnes
Lene Marlin
Camilla Parker Bowles
Marta Breens blogg 
Hilarious! Rett og slett drepende morsomt! En annen sak er jo at selv om typologien er binær og fordomsfull i dette tilfellet, så er det jo også realiteter bak.
Og på herresiden har man heller ingen mangel på karikerte typologier, som f eks sportsidioten, nerden, jakt/fiske/bygdetullingen, machodirektøren osv.
Poenget er kanskje at kjønn rommer de fleste varianter, mens arketyper og rollemønstre lever i beste velgående?
Herlig post.
Selv er jeg en skikkelig jentegutt. Synes alltid det var best å være sammen med jenter, de var liksom så fulle av spennende intriger og kjekling.
Da jeg vokste opp var guttene i gata like feminine som jentene – gikk i kjoler og synes hest var best.
Nuvel.
Kanskje vi skulle lage en bevegelse mot begrepet «guttejente»?
;o)
http://beatesrasteplass.wordpress.com/2008/11/18/jeg-liker-ikke-betegnelsen-guttejente/
klatret i trær (og berg): check.
kledde meg i prinsessetøysetyll: check
lekte med lego: check
lekte med mammas sminke: check
hadde guttevenner: check
hadde jentevenner: check
likte å herje: check
hoppet strikk: check
mislikte baksnakking og mobbing (til et visst punkt, jeg var nok ingen engel): check
ville ikke ha guttelus på klærne mine: check
guttejente: check
jentejente: check
BARN: CHECK
sånn. kan vi legge denne teite betegnelsen på is nå? eventuelt: jentegutter over det ganske land, foren eder!
oppramsa på en slik måte ser man jo hvor ekstra tåpelig og klisjepreget tankegangen om guttejentene er. zukk.
For noe tull:) Guttejente, jentegutt… er idealet a bli helt unisex?
Så morsomt. Har ikke tenkt på hva guttejente er på den måten før. En journalist prøvde å dytte meg inn i den kategorien en gang, men jeg nektet. Jeg har aldri følt meg som guttete selv om jeg har hengt mye med de folka der og ofte tenker som en mann 😉
Må bare få med at jeg alltid har vært en av gutta. Kanskje fordi jeg aldri pulte med dem. Med kompisene altså 😀
Bladet KK? Som i Kvinner og Klær? Jøss.
Uansett et dødsbra innlegg som oppsummerer alt jeg mener om det fryktelige uttrykket som ingen tenker over, men som sier ganske mye om tankegangen vår. Gutt, «guttete»: Bra. Jente eller «jentete»: Ikke så bra.
Nettopp. Barnehagejenter i kamofarga vintersko:Røft og kult. Barnehagegutter i lilla vintersko: Du har *jeeeentesko*, jo!
fin og aktiv blogg, marta! stå på. vi ses i løypa i september 😀
hilsen marit
(once upon a lifetime kalt martin frem til alle kunne se jeg egentlig ikke «tilhørte» guttelaget i fotball)
Hehehehe! Det morsomste blogginnlegget jeg har lest på lenge! Tusen takk! Og joda, guttejente er en stereotypi, men også en herlig deilig identitetskategori en kan bruke som jente:
– for å få være i fred overfor jentejentene som skal dolle seg, kjøre rundt og rundt i bil for å få et glimt at en gutt, og kysse med hverandre før de har fått kjæreste for å være gode til å kysse før de skal ha sitt første ordentlig kyss,
– for ikke å bry seg om bestikk og tallerkenmerker.
– for å snakke åpent og freidig ut i større forsamlinger uten å måtte være ‘flinkis’,
– som forklaring på at en er i bedre fysisk form enn mange gutter,
– for å slippe kjole og skjørt i familiemiddager,
– som unnskyldning for å vaske huset en gang i måneden i stedenfor en gang i uka,
– for å være med og sparke fotball isteden for å se på
– for å drive ablegøyer i klassen selv om en er skoleglad,
– osv….
I dag er jeg en stolt og bevisst kvinne, som barn var jeg guttejente. Av og til er det deilig å hente frem den lille guttejenta i meg, for å unngå konvensjonelle forventninger til oppførsel/ansvar/samvittighet. Som vårløk sier det, er det nok barnet i meg jeg henter frem.
Kanskje dette med guttejente kan ha noe å gjøre med at oppdragelsen og forventninger til gutter og jenter er veldig forskjellige. Det blir stilt mindre krav til gutter enn til jenter, og de jentene som har fått en litt mer moderne/friere oppdragelse/gutteoppdragelse, har brukt uttrykket for å forklare seg selv i sine omgivelser.
[…] så leste jeg om guttejenter i går. Jeg har ikke tenkt på det begrepet på årevis. Ikke etter jeg leste psykologi og om […]
Superfin sak, Marta! Jeg synes du setter fingeren på et ømt punkt i nyere kvinnehistorie med en utradisjonell humor måte =) Det er jo helt riktig at det å være jente fremdeles defineres ut fra en skummelt tradisjonell standard, sikkert på samme måte som det oppleves for mange menn.
En mer moderne standard for å definere feminint og maskulint kan fort spissformuleres som at vi alle lizzm skal være androgyne, men det ville jo bare være en ny unaturlig forflatning av en mangefasettert virkelighet.
Inteerssant hvordan det maskuline i kveinner ofte forherliges, mens det feminine i menn ofte rakkes ned på. En rimelig moderne guttevenn (altså en som gjerne snakker om følelser og har mer kremer enn meg på badet) sa her om dagen at han aldri ville hatt en kvinnelig personlig trener. Men han visste ikke hvorfor. Det oppsummerer et slags status quo, gjør det ikke?
Jeg er nok skyldig, ikke så mye i å omtale meg som «guttejente» (fordi jeg sjelden omtaler meg som «jente» i det hele tatt), men i å finne det naturlig å fortelle at jeg alltid har hatt flest guttevenner og trives best blant gutta. Jeg ser jo at det er teit og meningsløst, men det tar nok en stund før jeg er helt jentefordomsfri, ja…
Får meg til å tenke på at i et gammelt litteraturhistorieverk ble Amalie Skram beskrevet som «maskulin forfatter», hvilket var positivt ment.
Men dette viser jo forsåvidt også at kvinnene har større spillerom enn det gutta har? Kvinner kan både være jente-jente, og gutte-jente, uten at det er sett på som noe negativt, men det går vel ganske lang tid mellom hver gang du ser menn uttale seg i intervjuer om at de var jente-gutter som drev med feminine sysler og likte seg best sammen med jentene? Men de finnes nok?
Ja, du har så rett! Det er svært sjelden man hører gutter skryte av at de alltid satt og perlet med jentene, og helst ville sitte på venninnenes jenterom og skravle og bytte glansbilder. Jenteguttene har det definitivt tøffere enn guttejentene.
Så innMari enig Hjorten. Guttejente tror jeg de fleste ser på som et relativt positivt ord.
Mens jentegutt neppe er noe å vifte med for oss gutta som kan like å gå med dameveske.
Skal vi anta at det kommer fordi Mannen (gutten) innehar den rollen som gir vbest bewtalte jobber, som veldig mye defineres utifra (Vi har Landslaget i fotball og kvinnelandslaget i fotball, ikke Landslaget i fotball og herrelaget i fotball).
Jeg tror bestemt at kvinnfolka har skaffet seg et større spillerom med kvinnefrigjøringa mens vi mannfolka fortsatt går i gamle spor. Du kan sloss for bedre lønn og å komme i posisjon i samfunnet (fordi dette er verdier som settes høyt) mens å gå hjemme å passe barna ikke gir noen høyere status og dermed ikke er så mye å sloss for….
enig – jeg ser også begrepet mer som en konsekvens av frigjøring, enn et uttrykk for (ytterligere) sementering av kvinnerollen.
et begrep som har oppstått for å forklare og legitimere et utvidet utfoldelsesrom for kvinner, rett og slett.
(samtidig som det så klart er en konstruksjon som skaper rammer – akkurat som ordet «u-land»)
Hjorthen – ja, jenter har kanskje mer å spille på, men samtidig sier det at det man identifiserer med «jententing» på en eller annen måte er mindre vert/dummere/tåpeligere/finnn et bedre ord enn det man assosierer med «gutteting». Man tillegger noen ting flere positive egenskaper – for alle – enn andre ting, og så tillegger man de «gode» interessene hankjønn og de andre hunkjønn. Og det er jo ikke ok.
Og hadde vi kunne fjernet slike navn, så hadde det kanskej vært hakket lettere fo rgutta å holde på alle interessene sine og – også etter at de er 3-7 år og har lært at man ikke skal drive med glitter og rosa, og at det å leke med jenter når man har lyst er like greit som å leke med gutter.
Aw, jeg hater det begrepet. «Jeg likte fart og spenning, gjorde mye ut av meg og var så aktiv- jeg var en guttejente» Du sier jo «Jeg var ingen jente, for jenter er ikke sånn» Vakker sitatsamling.
Morsom og tankevekkende innlegg Marta. Imponerende research.
Takkskarruha
[…] jeg nekta. Jeg har aldri likt begrepet, og nå har Marta Breen forklart meg hvorfor. Begrepet viser at man setter “mannlige” egenskaper høyere enn […]
Finnes det noen mann som har beskrevet seg selv som
«komplisert jentegutt fra urbant strøk»?
Stå på med orkløveri og engasjement!
Både underholdene og lærerikt å følge med på!
Finnes det noen mann som har beskrevet seg selv som
«komplisert jentegutt fra urbant strøk»?
Stå på med orkløveri og engasjement!
Både underholdende og lærerikt å følge med på!
[…] har vært en ujålete, urolig treklatrer, men jeg er en jente. Ferdig med det. Les her og forstå min irritasjon. Et lite utdrag: Hvorfor kaller så mange seg dette? Ganske enkelt fordi […]
[…] strikk, det skjønte jeg ikke før lenge etterpå. Jenter er jo ikke egentlig kule, med mindre de for eksempel var guttejenter da de var […]
DRITBRA!
Som barn delte jeg menneskeheten i to; sløvinger og normale, helt hemmelig. Sløvinger var de som ikke likte sport og spill og klatring og konkurranser og sånn – men som gjerne snakket sakte, gjerne mye, gjerne om slikt som ikke interesserte meg – og som ofte i tillegg forsto lite, gjerne var brelete, og hadde få «skikkelige» (dvs ikkeverbale) interesser. Oppdelingen min var ikke ordnet etter kjønn. Både jenter og gutter kunne være sløvinger, både jenter og gutter kunne være normale. Det var de normale det gikk an å være sammen med, om enn ikke alle normale nødvendigvis var like greie.
Senere så jeg at guttejenter og guttegutter for meg ville falt inn i – og nesten fylt ut – kategorien «normal» eller «være-sammen-med-bar». Jeg synes vi normale godt kan ta tilbake begrepet «jente», selv om vi (fremdeles) ikke måtte være blitt sløve, hårsåre, interesseløse, sminkeopptatte eller, eller …..legger dere merke til at det er SOM BARN folk helst betegner seg som guttejenter? For å presisere at de ER attraktive hos gutta, altså….er ikke BARE aktiv ute, altså…
En av mine favorittaktiviteter var også å klatre i trær. Jeg visste ikke før jeg leste dette at det sees på som en typisk gutte(jente)-aktivitet og jeg må innrømme at jeg ikke forstår hvorfor det blir betegnet som det.
[…] Posts Jeg er bare en mannHva i all verden er en guttejente?a golden shower, anyone?Om Marta BreenMusikkglade mannsjåvinisterOm boka "Piker, vin og sang"Om […]
oioioi. Suzann Pettersen er ikke håndbalspiller.
ops, nå er det rettet opp.
Bra skrevet:)
Veldig bra! Har alltid hatt litt problemer med det uttrykket. Jeg har aldri vært noen «guttejente», men har heller ikke vært noen «jentejente» hvis det innebærer sminke, baksnakking, rosa, guttegalskap, høyehæler, osv. Og hva er man da? Ikke noe? Å kalle seg / andre for «guttejente» kan nok være å åpne for et større handlingsrom, men samtidig forsterker det jo bare motsetningen mellom det mannlige og det kvinnlige. Du kan være «jentejente» eller «guttejente». De fleste vil jeg tro føler seg mest som menneske, som seg selv, men det er selvfølgelig lettere å forklare det ved å kalle seg «guttejente» enn å si at man ikke tar kjønnsroller så veldig alvorlig.
[…] har grunna litt over dette med guttejente etter eg las kva Marta Breen har skrive om guttejenter. Før i tida pleide eg å seie at eg var ei guttejente, men i dag er eg […]
[…] har grunna litt over dette med guttejente etter eg las kva Marta Breen har skrive om guttejenter; ho har satt opp ei liste over kjendiser som skildrar seg som […]
Åj, hva med en mann som trives best sammen med damer, liker sofistikert mat, men ikke er gay… (?)
🙂
[…] andre uttrykket Breen tar tak i er “guttejente“. Det viser seg, etter noen undersøkelser, at forbausende mange ulike jenter / kvinner […]
[…] Jeg var ikke en “guttejente” som barn. Jeg elsket Barbie. Jeg elsket Pochahontas. Jeg elsket prinsessekjoler. Jeg elsket å låne farmors lebestift. Det forhindret meg ikke fra å rekonstruere den amerikanske borgerkrigen (Barbie vs bamsene) og ha astronaut og cowboy-prinsesser, men den feminine estetikken var viktig for meg. Selv om jeg er skeptisk til å rulle jentene i rosa fra de blir født, har jeg ingen tro på en feminisme som går ut på at jenter skal slutte å interessere seg for klassiske jenteting på et visst tidspunkt i livet. Derfor var det viktig for meg å skrive en jentebok om jenteting med en overskridende, handlende heltinne som hovedperson. Hvorfor skal bøkene om pynt og prinsesser være overlatt til de passive, nusselige hovedpersonene? […]
«Det er et paradoks at når man skal snakke om jenters positive sider – utenom det rent utseendemessige – så tillegger man dem gutteegenskaper. »
Det er rett og slett ikke sant. Folk tillegger kvinner langt flere positive egenskaper enn menn:
http://en.wikipedia.org/wiki/Women_are_wonderful
OM guttejenter så les her:
http://www.sciencedaily.com/releases/2002/11/021112075626.htm
Har ikke bare begrepet guttejenter. Som voksen beskriver man seg bare som litt «mann i hodet» naar man skal paaberope seg akkurat de samme egenskapene som beskrevet her. Bra kommentar!
Ja, hva kan man si? Vi lever i en mannsdomintert verden (enn så lenge), der det ikke er kult å være «femi» verken blandt menn eller kvinner. Vi skal være tøffe og sterke, ikke gråte eller vise følelser. Dette er i ferd med å snu seg. Jeg har vært på flere events for kvinnelige gründere i det siste, og jeg kan tydelig merke at det er ok å være jentete igjen. På Kvinnovasjons konferanse i Fredrikstad «Kvinner som våger», var de 2 dårligste foredragsholderne hhv en mann og en guttejente (min personlige vurdering…). Det var litt kult.
[…] Det er i hvert fall populært å kalle seg det. I årevis har jeg registrert at kvinnelige kjendiser gir seg selv denne beskrivelsen i portrettintervjuer, noe Marta Breen har skrevet godt om her. […]
Det handler vel om hvordan vi er oppdratt tenker jeg . Når jeg var barn og hadde på meg skjørt fikk jeg alltid beskjed om å sitte med samlede bein, jenter skrever nemlig ikke. De skulle ikke plystre heller ,noe jeg gjorde titt og ofte . Joda jeg klatret i trær, lekte med biler da jeg hadde fire brødre og da lekte jeg med de . Pyntet meg i kjoler og ønsket meg smykker til bursdag osv . Guttejente eller jentejente , for meg er det kun en måte å beskrive seg selv på som hverken er positivt eller negativt . Vi kvinner kan si om noen menn at han er en mannemann , er det en mann som er mer mann enn de andre ? Også har vi mammadalten , er han mer opptatt av sin mor enn de andre ? Det er ikke alltid det vi gjør som forteller meg om noen er guttejente eller jentejente, for meg handler det om utstrålning , noe som kommer innenfra . Jeg blir ikke mer mann om jeg mekker på bilen til min samboer enn at han blir mer kvinne av å bake en kake. Jeg vil alltid være kvinne om jeg ligger under bilen eller under mann min 🙂 Vi må ikke rote oss helt bort i alle disse ordene og la de få bestemme hvem og hva vi er . Guttejente eller jentejente, jeg er nå ihvertfall kvinne 🙂
[…] Breen (født feminist) har jeg fått en ny innsikt i det journalisten fra Klassekampen påpekte om bruken av ordet «guttejente». På en side i boka har hun sitert en rekke med kjendiser som alle er ivrige etter å fremstille […]
[…] trenger ikke å dikte opp en «guttejente» som liker «gutteting» for at hun skal være en aktiv hovedperson. For meg er det […]
Bra Marta. Språk er makt, både det muntlige og skriftlige. Vi damer må være mere stolt av vårt kjønn og alle de fantastike forskjellige egenskaper vi har. Hilsen kvinnelig jernbanemann i 33 år.
[…] ikke allerede har gjort det. Lurer du på hvorfor kan du begynne med å lese det Jenny Skavlan og Marta Breen har skrevet om […]
Reblogged this on Annelie on asthma, humor, and the world. and commented:
» Det er et paradoks at når man skal snakke om jenters positive sider – utenom det rent utseendemessige – så tillegger man dem gutteegenskaper. «
[…] mange fremdeles tror at tøffe jenter er en naturstridighet. Og at de derfor må være «guttejenter«, «små mannfolk» eller «ha baller.» Musikkskribent i BT, Eirik […]