DVD: ”Den andre siden”
Dette er den tysk-tyrkiske regissøren Fatih Akins oppfølger til den strålende ”Mot veggen” fra 2004. Og etter å ha sett disse to filmene vil jeg slutte meg til påstanden om at Akins er en av Europas viktigste regissører.
Igjen har han skrevet et usedsvanlig godt manus med utgangspunkt i det tyrkiske miljøet i Tyskland. Litteraturprofessoren Ayten er et slags bindeledd mellom flere historier, blant annet den om hans far som betaler en hore for å være samboeren sin. Videre møter vi hennes datter, en politisk engasjert opprører som rømmer til Tyskland, men som sliter med å finne seg til rette. Og en lesbisk backbacker som ofrer alt for jenta hun elsker.
Som i ”Mot veggen” dreier det seg både om personlige tragedier og om den voldsomme handlingskraften som kan finnes i menneskenes kjærlighet til hverandre. Filmen har plukket med seg flere prestisjetunge og velfortjente priser, blant annet for beste manus i Cannes. 
Jeg registrerer at Hadia Tajik har gått til anskaffelse av den klassiske politikersveisen, som alle kvinner i posisjon må ha.
Dermed kan vi vel anta at karrieren snart når nye høyder.
I kveld er det min dyktige mann, Øyvind Holen, sin tur til å prate på Lydverket. Jeg tror det handler om hiphop og Obama. Sendingen starter kl 23.15.
Jeg fant denne gamle slipsholderen på et bruktmarked, og bruker den nå som smykkestativ. Endelig slipper jeg kjeder som tvinner seg inn i hverandre.
Dagbladets Vegard Larsen anmeldte denne uka den romantiske komedien “(500) Days of Summer.” (bildet) Han mente filmen var god, men litt for hipp for sitt eget beste, på grunn av ironiske referanser til Bergman og Godard, og med både Belle & Sebastian og Pixies på soundtracket.
“Det blir litt for påtatt hipt, litt for flinkt, litt for uekte. Litt som ei dame du i utgangspunktet syns er både søt og kul, men som du virkelig sliter å kommunisere med fordi hun ikke egentlig mener det hun sier, fordi hun sier det ene og alene for å fange din interesse.”
En god observasjon av Larsen dette, som dessuten kan brukes som diagnose på store deler av denne byens uteliv.
Mer konkrete eksempler finner du her.
Illojal eller korrupt? Det er spørsmålet.
- Ein journalist må vere konsekvent illojal, det er min hovudregel. Er du ikkje illojal, då er du korrupt.
Erling Lægreid til BT
- ”Ekstremistan” er en gjennomdokumentert bok om temaet, og jeg har lagt ned flere årsverk i jobben. Og i all ydmykhet: Et årsverk for meg tilsvarer en god del årsverk på Institutt for samfunnsforskning.
Aslak Nore til Massiv
- Sexlivet i Indre Sogn har alltid vore fritt og fint.
Erling Lægreid til BT igjen
- Hvis man er full og blakk, er man i hvertfall i ferd med å bli edru.
Fotballtopp Niels Røine til DN
Flere slagferdigheter her.
Jeg er mektig imponert over Ane Bruns store klimaprosjekt “No More Lullabies”, som arrangeres på Södra Teatern i Stockholm nå i kveld!
Målet er å rette oppmerksomhete mot den internasjonale klimadagen (www.350.org), og Ane har klart å samle en svært imponerende artistliste, bestående av blant andre Robyn, Promoe, Benny Andersson, Rebekka Karijord, The Tiny og Nina Kinert, samt mine personlige favoritter Nicolai Dunger og Nina Ramsby.
Bra jobba, Ane!
Gladmatfestivalen i Stavanger har endelig fått noe å være glade for: Gordon Ramsay har meldt sin ankomst til arrangementet i juli!! Jeg tipper alle oljebyens kokker nå krysser fingrene i håp om at nettopp de skal få litt verbal juling av stjernekokken.
Ramsay skal tilbringe to dager i Norge, og på den tiden skal han visstnok sette opp en egen restaurant.
Når åpner bordbestillingen?
Nina Ramsby (foran) med Ludvig Berghe Trio
På fredag kommer den fabelaktige svenske artisten Nina Ramsby til Oslo, nærmere bestemt Victoria Jazzscene. Ramsby har markert seg sterkt i nabolandet gjennom samarbeidet med Martin Hederos og bandet Grand Tone Music. Og hun kan med rette kalles en multiinstrumentalist ettersom hun utrolig nok behersker både gitar, piano, trommer, trompet, klarinett og saksofon!
Nina Ramsby er dessuten et fascinerende skue på scenen – både fordi hun opptrer med en voldsom konsentrasjon som formerlig drar publikum inn i musikken, og fordi hennes androgyne framtoning er et deilig og sjeldent avbrekk fra den hyperfemininiteten som preger storparten av dagens kvinnelige artister.
På fredag opptrer hun med Ludvig Berghe Trio.
Skru på tv´n i kveld klokka 23.15, for da dukker jeg opp på Lydverket på NRK1. Sammen med Dansken fra Klovner i kamp/Yoga Fire skal jeg prate om hvorfor enkelte artister blir de reneste ikoner etter sin død. Vi kommer her innom Tupac Shakur, som Dansken har skrevet bok om, og selvsagt Radka Toneff.
I tillegg kommer Bjørn Eidsvåg til å framføre en låt sammen med Eva Weel Skram og rapperen Lars Vaular.
Radka Toneff (Foto: Universal Music)
