Jeg får skrytt litt av mine favoritter Stein Torleif Bjella og Trond Andreassen i denne VG-artikkelen i dag.
Her fant jeg også tips om andre artister jeg har lyst til å sjekke ut, som Alexandra Joner, Amina Sewali og Kvelertak.
- Vi viste henne bilder av prinsessene Ragnhild og Astrid og forklarte at slik ser ordentlige prinsesser ut. Da ble det slutt på drømmene.
Småbarnsmor Siv Lethingangas avslører overfor Aftenposten hvordan hun fikk has på datterens prinsessedilla.
Flere prinessedrømmer her.

DVD: “Come Early Morning”
Dette lavmælte dramaet er regidebuten til skuespilleren Joey Lauren Adams (hun med den irriterende babystemmen i ”Chasing Amy”. ) Vi møter Lucy (Ashley Judd), en noen-og-tredve år gammel kvinne fra en småby i Arkansas, som jobber i byggebransjen på dagtid, og tilbringer kveldene på bar. Her drikker hun for mye og plukker opp fremmede menn. Etter sine one-nights-stands får hun panikk og stikker av i gryningen. Hun sliter både med selvforakt og angst for intimitet. Så møter hun en hyggelig fyr som ikke lar henne stikke av så lett.
Temavalget er ikke veldig originalt, men Lucys indre konflikter er desto mer gjenkjennbare for de fleste som har levd singellivet. Filmen får også pluss for sitt slentrende countrysoundtrack med artister som Merle Haggard og Willie Nelson. “Come Early Morning” er et godt hverdagsdrama som drives av en sterk Ashley Judd i hovedrollen.
DVD: Emilio Estevez: “Bobby”
Denne stjernespekkede filmen handler ikke om livet til senator Robert F. Kennedy, slik man kan forledes til å tro. Filmen tar i stedet for seg et døgn i livet til gjester og ansatte som oppholdt seg på det hotellet “Bobby” befant seg på den dagen han ble skutt. Det er en turbulent epoke og forventningene til den unge senatoren er store. Dessverre velger regissør Estevez å la det politiske aspektet være et utydelig bakteppe, mens han heller fokuserer på mindre viktige detaljer. 1968-klisjeene florerer, og filmens absolutte lavpunkt er Ashton Kutchers overdrevne hippiefigur. Mot slutten blir det usedvanlig svulstig. Da hjelper det ikke at man har skrapt sammen det som kan krype og gå av stjerneskuespillere.
Et rent filmportrett av Robert Kennedy ville nok vært langt mer givende.
Motebladet Elle erklærer seg nå pelsfrie i forbindelse med et coverintervju med Gunhild Melhus.
Forsåvidt en hyggelig nyhet. Men jeg synes det er snodig at Dyrevernalliansen nå planlegger å gi bladet et diplom for en avgjørelse de burde ha tatt for lenge siden. (En rekke andre kvinneblader har vært pelsfrie i flere år allerede.) Dessuten betyr ikke dette at Elle blir helt pelsfritt, bladet kommer nemlig fremdeles til å trykke både pelsbilder fra catwalken og pelsannonser.
Man kan jo ikke risikere å tape noen kroner!
Jeg har bare møtt Mia Berner et par ganger. Den ene gangen snakket vi engasjert – og noe rødvinsbedugget – i et par timer. Da jeg gikk derfra var jeg ikke lenger redd for å bli gammel.
Hvil i fred, Mia.


















