Stikkordarkiver: Bob Dylan

Tragedie i kule klær

DVD: ”Factory Girl”

I går fikk vi vite at Nationaltheatret setter opp det nyskrevne stykket ”Valerie Jean Solanas skal bli president i Amerika”, basert på Sara Stridsbergs roman ”Drømmefakultetet”. Til tross for sine ekstremfeministiske teorier, er Valerie Solanas definitivt mest kjent for å ha skutt Andy Warhol i 1968. Og etter å ha sett dramaet ”Factory Girl” om Warhols muse Edie Sedgwick, vil jeg nesten si: Det var synd hun ikke traff bedre. For her framstilles popkunstneren så motbydelig at det nesten er smertefullt å se på.

Andy Warhol

Andy Warhol

Filmen skapte kontrovers allerede før innpilling, blant annet fordi Bob Dylan ikke aksepterte å bli framstilt som hennes elsker. Sedgwick var med i kretsen rundt Warhols legendariske atelier The Factory, og i likhet med hovedrolleinnehaver Sienna Miller, var hun en såkalt it-girl. Filmen handler om hvor galt det kan gå når det viser seg at alle dine relasjoner er overfladiske. Den gir et greit tidsbilde, men som tilskuer får du en irriterende følelse av å være med på å gi disse kyniske og usympatiske folka mer enn sine for lengst oppbrukte femten minutter i rampelyset.

Litterært kliss, kostymer og tragedier

Her er noen linjer om filmer jeg har sett i det siste:

Litterært kliss

”Suburban Girl”

Denne filmen er basert på Melissa Banks’ chicklit-bestselger ”Jakt og fiskeguide for jenter”. Som så ofte i disse bøkene er historien lagt til et nokså glamorøst miljø, denne gangen Manhattens litterære kretser. Men tro ikke at du får vite noe om litteratur og forlagsvirksomhet, dette er selvfølgelig den klassiske ”gutt møter jente”-historien. Eller snarere ”gubbe sjekker opp ungjente med ekle replikker-historien”. Sarah Michelle Gellar (som ikke har prestert noe minneverdig etter at Buffy-serien gikk av lufta) spiller forstadsjenta Brett Eisenberg, en bokredaktør på vei oppover karrierestigen. Av en eller annen grunn faller hun for den småfete og alkoholiserte Archie Knox (Alec Baldwin). Og noe særlig mer er det ikke.

Fortsett lesing →