Kategoriarkiver: Musikk

Radka – helt privat

Faksimile fra "Radka Toneff - hennes korte liv og store stemme", foto: Björn Lindahl

«Vi vet ikke hvor hun kommer fra, men hun snakket bra norsk,» skrev en begeistret journalist etter en konsert på Lillehammer på midten av 1970-tallet. Men Radka Toneff var fra Kolbotn. Og kort tid etter denne konserten ble hun et av de mest kjente navnene innen norsk jazz.
Når norske jazzsangerinner blir spurt om sine forbilder, nevner svært mange Radka som den største. Også internasjonalt har hun en høy stjerne. Selv om det snart er gått 30 år siden hun døde, 30 år gammel, er interessen for hennes musikk fremdeles høy.

Radka samarbeidet med en rekke store navn i norsk musikkliv: Arild Andersen, Jon Eberson, Sidsel Endresen, Audun Kleive, Jon Christensen og Jon Balke, for å nevne noen.
En periode bodde hun på Fjellhamar i nærheten av Lillestrøm, og her var paret Arild og Radka en del av et spennende jazzmiljø. Mer om dette kan du lese i dette utdraget fra Radka-boka:

Fortsett lesing →

Radka har laget tidenes beste norske plate!

I dag ble det offentliggjort at Radka Toneffs ”Fairytales” er blitt kåret til Norges beste plate!
Det er ukeavisa Morgenbladet som har bedt 100 musikere om rangere sine favoritter blant norske plater.

Jeg synes denne seieren er så kjærkommen at jeg har bestemt meg for å feire med en Radka-uke her på bloggen. Følg med!

”Fairytales” har solgt så mye som 100 000 eksemplarer og er derfor også landets mestselgende jazzskive. Christer Falck gir nå ut bøker om de ti øverste plasseringene på sitt nystartede forlag, og han har fått Dagbladets Fredrik Wandrup til å skrive boka om «Fairytales». Jeg gleder meg til å lese!
Dersom du er nysgjerrig på å vite mer om den avdøde jazzstjerne Radka Toneff, anbefaler jeg dessuten (helt uten blygsel) min egen dokumentarbok om henne: ”Radka Toneff – hennes korte liv og store stemme” (Kagge Forlag, 2008).

For interesserte legger jeg her ut et kort utdrag fra boka:

Fortsett lesing →

Go Stella!

Foto: Artistpartner

I anledning Stella Mwangis etterlengtede gjennombrudd, fikk jeg lyst til å legge ut mitt Dagsavisen-intervju med henne fra 2004. Stella var 17 år gammel da jeg snakket med henne om jenter og hiphop:

 

Vi venter fortsatt på den store jenteinvasjonen i norsk hip hop. – Miljøet bør selv bidra til at de få aktive jentene synes bedre, mener rapperne Christine Dancke (20) og STL (17).

Da den aller første Norwegian Hip Hop Awards ble avholdt under 2xH-festivalen i Trondheim i april, var ingen jenter nominert og få var å se på scenen. Som første kvinne i Norge ga Christine Dancke i fjor ut et hip hop-album, og hun synes det var helt greit å ikke bli nominert. Men hun skulle gjerne blitt spurt om å opptre.
– Det er jo ikke så mange jenter som holder på, og de vet jo hvem jeg er. Når Torstein Holen (leder av 2xH-festivalen i Trondheim. journ.anm) går ut og sier at de prøver å hjelpe fram jentene, synes jeg det er rart at jeg ikke ble kontaktet. Jeg vet at jeg er bra på scenen, mye flinkere enn mange av dem som fikk spille.
Morsmålrapperen Christine begynte karrieren i duoen Gulltoppene for tre år siden. Snart gikk hun solo og i fjor debuterte hun med albumet ”Knekt”. Hun skriver selv tekster, og komponerer og produserer sine egne låter. Plata ble ikke spesielt godt mottatt av kritikerne, men tøffest var likevel responsen fra andre hip hop’ere.
– Jeg har fått veldig mye dritt slengt etter meg, men jeg har ikke latt meg knekke. Hvis jeg hadde ventet med å gi ut plata, ville resultatet blitt mye bedre, men jeg er glad for at jeg gjorde det likevel. Det var godt å komme igang, og det ga meg et kick til å fortsette. Min innstilling når det gjelder musikk er å jobbe fra bånn og oppover. Nå gleder jeg meg til å lage neste plate, som skal bli sinnsykt mye bedre.
I følge Christine har stemningen snudd litt det siste året. Nå kommer folk bort til henne etter konserter og forteller at de ble svært positivt overrasket når de så henne live. Flere rappere har dessuten begynt å gi henne konstruktiv kritikk i stedet for å skjelle henne ut.
Rapperen STL/Stella Mwangi (tidl. Dangerr) var opprinnelig booket til årets 2xH-festival, men måtte avlyse. Sammen med søsteren Jacklyn og broren Dennis, alias Lazy Crazy og Ghetto Robin, har hun rappet siden barneskolen. De tre var alle med på albumet til The R.I.S.E. Project, som kom i fjor. Nå jobber hun med produsenten Rumblin i Lillestrøm.
– Det er mye drittslenging blant hip hop’ere, men jeg tror det er ekstra ille for jenter. Før jeg begynte å rappe hadde jeg bare hørt på mannlige rappere som Public Enemy og Wu-Tang Clan. Derfor mente folk at jeg hørtes ut som en gutt. ”Du kan ikke rappe sånn, det høres helt teit ut!” Jeg fikk så mye dritt at jeg nesten hadde lyst til å slutte. Men så tenkte jeg; Faen heller, skal de folka få bestemme over meg? Nå har jeg lært meg å drite i det, folk kommer til å slenge dritt uansett. Hele hip hop-greia handler jo om å være best!
Christines første singel het ”Jenteinvasjon”, og handlet om jentenes inntog i norsk hip hop.
– Tror du fremdeles at jenteinvasjonen kommer?
– Ja, det tror jeg. Men det går jo ikke så fort. Jeg tror mange jenter kan skrive gode tekster og rappe, men hvis du ikke produserer selv, må du ha en gjeng rundt deg for å få beats. Men av en eller annen merkelig grunn appellerer hip hop-gutter sterkt til mange jenter, så det kan hende de trekker til miljøet av den grunn.
Christine mener at svenske rappere er flinkere til å hjelpe hverandre fram. I Norge har folk nok med seg selv.
– Sverige backer de hverandre mye mer, både jenter og gutter. Her tenker folk ”Hvorfor skal jeg hjelpe en jente, når jeg har mine egne greier å tenke på?” Det er om å gjøre å knuse andre i stedet.
De siste månedene har kvinnesynet i hip hop-industrien blitt heftig debattert i flere norske medier. Men Christine og STL har ikke meldt seg på diskusjonen.
– Jeg klarer ikke bli så veldig sur for det der, for jeg kan ikke se at dette bare er en hip hop-ting. Nakne damer selger, ja vel. Heldigvis går det an å høre på musikken uten å henge seg opp i tekstene. Jeg synes flowen, beaten og helheten er vel så viktig. Hvis en gutterapper sier at jenter er horer, kan vi vel bare svare? sier Christine og nevner fjorårets singel ”Bakstikk” som eksempel, da jentene Shideh, Signe og Dangerr/STL svarte på Diaz’ noe kvinnefiendtlige singel ”Stikking”.
– Jeg ble spurt av en viss rapper om å være med på videoen hans, for å være til pynt i miniskjørt, men jeg har for mye respekt for meg selv til å kle av meg på den måten. Men jeg føler at hva jeg sier og gjør ikke hjelper noe likevel, det kommer til å være halvnakne damer i disse videoene uansett. Det eneste vi kan gjøre er å rappe tilbake, sier STL og legger til at hvis hun var 11 år i dag, ville hun nok ikke begynt å rappe.
– Hip hop-kulturen var mye kulere da jeg begynte. Nå er alt så overfladisk. Den ville nok ikke fristet meg på samme måte.

Charlotte er tilbake

Min meget talentfulle venninne Charlotte Jacobsen, drivkraft i gruppa Charlotte & the Co-stars,  lanserer i disse dager sitt andre album, ”No-Tell Motell”. Plata har allerede fått en strålende anmeldelse i Aftenposten: «Rått, mektig og knallsterkt». Førstesinglen ”Players In A Drag” er en duett med selveste Ebbot Lundberg fra Soundtrack of Our Lives.

I kveld spiller de på Last Train og jeg anbefaler alle å ta en tur dit! Bandet går på kl 22.00.

 

 

 

 

 

 

 

Karaoke, anyone?

t.A.T.u.

Jeg er egentlig ingen karaokefan, men det kommende Wii-spillet «U-SING Girls night» kunne nok kanskje lokket meg utpå.

Dette er første gang et karaokespill kommer med en hitliste som utelukkende består av kvinnelige artister, og blant de mange kule låtene man kan prøve seg på er: Amy Winehouse: «Rehab», Blondie: «Heart of Glass», Gwen Stefani: «The Sweet Escape», KT Tunstall: «Suddenly I See», La Roux: «In for the Kill» og t.A.T.u: «All The Things She Said».

Merker at fredagsstemningen er i ferd med å sette seg…

På én hånd?

Susanne Sundfør

Brønnøysund Avis skrev nylig om den lave kvinneandelen på den lokale Rootsfestivalen. Festivalens pressesjef Dagfinn Torgersen mente dette var helt naturlig ettersom:

«Rock ‘n’ roll er en mannegreie, med et par unntak på singer/songwriter-feltet.»

Da avisa ramset opp navn som Susanne Sundfør, Ingrid Olava, Elvira Nikolaisen og Marit Larsen, nikket bookingsjef Stein Brekk og uttalte:
– Men du kan telle dem på én hånd.

Mennene bak Rootsfestivalen lever altså i den villfarelse at vi kun har fem kvinnelige artister i Norge. Her får dere derfor et lite utvalg navn som bør rette opp inntrykket:

Ane Brun, Annie, Adjagas, Anne Grete Preus, Anneli Drecker, Anja Garbarek, Anne Marie Almedal, Anne Lene Hägglund, Bertine Zetlitz, Claudia Scott, Cables, Children and corpse playing in the streets, Cocktail Slippers, Charlotte & the Costars, Christel Alsos, Eplemøya songlag, Eva & the Heartmaker, Estherorkester, Frøy Aagre, Haddy N’jiie, Hanne Hukkelberg, Hanne Kolstø, Helene Bøksle, Harmonica, Hank & Mari, Hilde Marie Kjersem, Hopalong Knut, Harrys Gym, Hilde Louise Asbjørnsen, Ida Maria, Ingeborg Selnes, Kristin Asbjørnsen, Karin Park, Karin Krog, Kari Bremnes, Katzenjammer, Karen Jo Fields, Laila Samuels, Lene Marlin, Lise Karlsnes, Lindstrøm og Christabelle, Lyd, Marthe Wulff, Mary me young, Maria Due, Maria Solheim, Maria Mena, Margaret Berger, Margit Bakken, Mira Craig, Mhoo, Mari Persen, Mari Boine, Noora Noor, Norma Sass, Narum, Natalie Nordnes, Pica Pica, Rockettothesky, Rebekka Karijord, Rebekka Bakken, Rita Engedalen, Rita Eriksen, Razika, Susanna Wallumrød, Sissy Whish, Seven, Siri Nilsen, Stella Mwangi, Sigrid Moldestad, Sandra Kolstad, Samsaya, The Launderettes, The Shitsez, Torun Eriksen, Tora Augestad, Tove Bøygard, Valkyrien Allstars, Vom…

Rockipedia er i gang

Det mye omtalte – men enda ikke åpnede – rockemuseet i Trondheim, står bak storsatsningen Rockipedia, en omfattende musikkdatabase. Her skal du finne biografier, musikk, bilder og videoer fra det som kan krype og gå av norske artister. Undertegnende har selv skrevet noen av artistbiografiene og derfor blir jeg nå presentert på Rockheims hjemmesider.

Hvem blir store i 2010?

Jeg får skrytt litt av mine favoritter Stein Torleif Bjella og Trond Andreassen i denne VG-artikkelen i dag.
Her fant jeg også tips om andre artister jeg har lyst til å sjekke ut, som Alexandra Joner, Amina Sewali og Kvelertak.

Årets beste norske låter!

Foto: Sigmund Krøvel-Velle/Hallingdølen

Nå i desember skal alle kåre «årets ditt» og «årets datt». Og jeg kan jo ikke være dårligere.
Her mine norske favorittlåter i 2009.

1. Navigators ”Wall of Stone”
2. Stein Torleif Bjella: ”Psykisk kan du væra sjøl” (bildet)
3. Ingrid Olava: ”Warrior Song”
4. Aasmund Nordstoga: ”Det er meg det samme hvor jeg havner når jeg dør.”
5. Sivert Høyem: ”Moon Landing”
6. Sissel og Odd: ”Upp gledjest alle, gledjest no”
7. Jaa9 & OnklP: ”Glir forbi”
8. Karin Park: ”Ashes”
9. John Olav Nilsen & Gjengen: ”Diamanter og kirsebær”
10. Donkeyboy: ”Ambitions”

Øyvind Holen på Lydverket

oeyvindholenI kveld er det min dyktige mann, Øyvind Holen, sin tur til å prate på Lydverket. Jeg tror det handler om hiphop og Obama. Sendingen starter kl 23.15.