Retro med en moderne twist

1artichokeHvem spiser egentlig alle artisjokkene på norske kjøkkenbenker?

(Skrevet for Det Norske Teatrets vårprogramhefte)

Mitt barndomshjem var fullt av bøker. Etter skoletid satt jeg ofte foran bokhylla på stuegulvet og studerte bokryggene. I den nederste hylla sto det slitte krimromaner og billigbøker med en politisk slagside, mens høyere opp sto de pent innbundne bøkene fra Bokklubben Nye Bøker. I blant holdt jeg hånda over forfatternavna og konkurrerte med meg selv om å huske hvem som hadde skrevet hvilken bok. Snart kunne jeg alle utenat.

Når jeg besøkte klassevenninner pleide jeg å sniktitte i deres foreldres bokhyller. Noen hadde skinninnbundne bøker av Hamsun og Dostovjeski, mens andre hadde nesten akkurat de samme titlene som hos oss. Antagelig var de med i samme bokklubb som mamma. Hjemme hos én venninne fantes det ingen andre bøker enn et ti binds konversasjonsleksikon som moren hennes hadde kjøpt av en dørselger. Jeg husker en knirkende lyd fra den limfreste ryggen da vi slo opp ordet ”vagina”. Da forsto jeg at disse bøkene aldri var blitt åpnet før.

Uten at jeg var bevisst på det selv, brukte jeg bokhyllene til å plassere andre, i forhold til meg selv og min egen familie. Hvem er de, hvem er vi?

Heretter blir det vanskeligere å kategorisere folk på denne måten, for nå er det blitt umoderne med bokhyller i stua. Det kunne vi lese i norsk presse før jul.

– Å ha ei bokhylle var tidligere et statussymbol. Det fortalte noe om at du tilhørte den utdannede middelklassen. Men når flertallet av nordmenn er en godt utdannet middelklasse, så blir ikke det så viktig lenger, uttalte fremtidsforsker Eirik Newth til nrk.no i den forbindelse.

Trendanalytikerne hadde også andre forklaringer på hvorfor vi ikke lenger ønsker å ha bøkene synlig plasser stua. Veksten i ebok-markedet var selvsagt ett poeng, men vel så viktig: Den minimalistiske interiørtrenden og vår higen etter ”rene flater”. Fra før har vi kvittet oss med LP-plater og CD-er og nå er det altså bøkenes tur. De samler støv og ser rotete ut. Dessuten har mange av oss mindre veggplass enn tidligere, ettersom alle vil ha ”åpen løsning” og derfor slår ut enhver vegg som ikke holder taket på plass.

Fra særinteresse til folkelesning

Vi er alle individualister som ønsker å uttrykke vår unike personlighet gjennom stua. Men hvordan skal vi klare dette, når platene er sendt til Fretex og bøkene står i kjelleren?

Med hjelp fra interiørbladene, så klart. Markedet for slike magasiner har eksplodert det siste tiåret, og Narvesen fører i dag 85 ulike titler i kategorien ”Hus og interiør.” Man kunne dermed bli ledet til å tro at mangfoldet i stilarter er enormt. Men underlig nok framstår bladkjedens portefølje som 85 variasjoner over temaet ”lys nordisk design med innslag av industri- og naturelementer.” Eller 85 shades of grey, om du vil.

innredningssitat7Mens interiør tidligere ble sett på som en særinteresse, er interiørbladene det siste tiåret blitt folkelesning. I dag lever vi i et land der statsministerens største medieskandale var da hun stilte opp i en hjemmereportasje som avslørte et hus fullt av rot og klumpete furumøbler. Vi har alle fått utvidet ordforrådet vårt på veien, og fullstendig ubesværet legger vi ut om industripendler, tolixstoler, fondsvegger og ”skitne pasteller”.

Stuene våre, som stort sett er hvite eller grå, blir ofte brukt til å uttrykke vår kjærlighet til familien. Her henger romantiske bryllupsbilder i svart-hvitt på fotolerret uten ramme og enorme fotografier av barn med lyse linklær og rufsete hår – gjerne tatt i motlys på stranda i Thailand. På barnerommene kjører vi alle den samme retrostilen med hvitmalte barnesenger fra 1950-tallet, treleker fra samme periode og den obligatoriske tallerkenhylla med barnebøker. Tro ikke at det er likegyldig hvilke bøker du plasserer i denne hylla, nei, det være de koselige Elsa Beskow-bøkene om ”Tante Grønn, tante Brun og tante Fiolett”, et par av Torbjørn Egner og kanskje en Alf Prøysen-bok. Våre barn blir alle tvunget til å bo i små femtitallsmuseum.

Plattingen har Jarek snekret

I den svenske boka ”Ljust & fräscht – jakten på det perfekta boende” (2011) tar forfatterne Fredrik Lindström og Henrik Schyffert vår tids maniske interiørinteresse på kornet. De mener at toppen – eller bunnen – ble nådd i en reportasje om loftsleiligheter i avisa Dagens Nyheter, der en rekke beboere på fullt alvor hadde hengt opp ordet ”NYT” i metallbokstaver overfor sin nye Nespressomaskin.

De undrer seg over alle disse sakene som finnes i de fleste interiørblader, men som vi nesten aldri ser i ekte stuer, som bjørkestubbepaller og tomme bilderammer på veggen. Spesialstøpte sofaer i betong. Håndklær rullet sammen som på spa, utstoppede fugler, og traller med brunt brennevin i karafler á la Mad Men. For ikke å snakke om de mange glasskålene fulle av artisjokker! Dersom våre etterkommere hadde gravd fram et interiørblad fra 2014 ville de ha trodd at artisjokker var vår hovednæringskilde.

Boka kommer også inn på den eneste interiørtrenden vi ikke snakker om, nemlig at det faktum stadig mer av oppussingen settes bort til arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa. For når vi skrytende viser våre gjester rundt i det nyoppussede huset er det nok de færreste som sier: ”Og denne flisleggingen var det Andrezej som sto for!” Eller: ”Den nye plattingen har Jarek snekret for oss, ganske så billig.”

Lindström og Schyffert bærer på en frykt for det motsatte scenarioet, altså dersom svensk økonomi gikk fullstendig dukken og det plutselig var dem som måtte reise til Polen for å søke jobb:

– Hva kan dere da, kan dere snekre, kan dere legge rørledninger?

– Nei, absolutt ikke, vi er svensker, vi kan ingenting praktisk! Vi kan sånt som å utforme kommunikative plattformer for webdesignere. Trenger dere folk til det? Ikke? Hva med noen som bare sitter der og kommer med politisk korrekte synspunkter da?

Å avansere til et metanivå

innredningssitatDet er en kjent mekanisme at opinionslederne beveger seg videre når massene har oppdaget trenden. Så hvordan kan de virkelige individualistene markere avstand fra alle de andre individualistene på interiørfronten? Jo, ved å ta i bruk et metaperspektiv i interiøret. For eksempel kan du i dag bestille plakater på internett med klassiske innredningsklisjeer som: ”Vi har valgt en blanding av designklassikere, Ikea og loppisfunn.” Og: ”Vi har renovert varsomt og bevart originaldetaljene”. Eller hva med denne: ”Vi liker retro med en moderne twist.” Med slike utsagn i glass og ramme på veggen viser du en distanse til egen interiørinteresse, og samtidig sender du en kode til andre som også har avslørt klisjeene.

Jeg er faktisk avansert til dette metanivået selv. På stueveggen har jeg et bildecollage der jeg også har plassert et hvitmalt treskilt hvor det står ”Kärlek”. Min mann stusset da jeg hang det opp: ”Har ikke du drevet og harselert over folk som skriver sånne klisjéfulle kjærlighetserklæringer på veggen?” spurte han.

– Jo, men dette skiltet er på svensk og burde derfor gi folk assosiasjoner til klissete dansband-tekster. Og dermed forstår man jo at det er ironisk ment, sa jeg.

Men det forsto han ikke, det enkle mannfolket.

kärlek

2 svar

  1. […] Jeg har skrevet om temaet i vårens programhefte fra Det Norske Teatret. Se her. […]

  2. …men bøkene mine får du aldri! Når jeg bare får råd til det, skal jeg ha meg bokhyller med glassdører, for da samler ikke bøkene så mye støv. Og gjerne litt flere bokhyller enn jeg har i dag…for bøkene mine skal jeg ha i stua. Jeg plukker litt her og litt der av nye og gamle trender, og tar til meg det jeg liker – og har råd til…derfor kommer jeg aldri til å starte en interiørblogg, og du vil aldri se interiørblader hjemme hos meg. Hos meg er det fint nok, og det trives jeg med.
    Godt innlegg! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: