40 år siden kvinneåret 1975

hustruer2

Filmen «Hustruer» fra 1975

I 1975 ble Kvinnedagen feiret et helt år i strekk. Ringvirkningene er fortsatt synlige i idretten, kulturen og arbeidslivet.

Det har lenge vært FN-tradisjon å markere viktige problemstillinger gjennom et helt år. Visste du for eksempel at 2015 er FNs internasjonale år for matjord? For to år siden markerte vi det internasjonale quinoa-året – du vet disse små matgrynene som ligner litt på ris? Før dette igjen kunne både poteter, ungdom og flaggermus feire sitt eget FN-år.

Ikke alle disse markeringene gjør like stort inntrykk på oss, men ett år som fremdeles huskes av mange er det internasjonale kvinneåret 1975.

Dette var en politisk begivenhet, både ute og hjemme. Høydepunktet var den viktige kvinnekonferansen i Mexico City på sommeren, der 1200 delegater fra 133 land stilte. Konferansen vedtok den såkalte Mexico-erklæringen, som skulle bli den første i en serie viktige handlingsplaner for å bedre kvinners stilling i verden.

Det var selvsagt ikke alle som umiddelbart forsto viktigheten av kvinneåret: Den norske regjeringen bevilget fattige 45 000 kroner til markeringen, mens Det europeiske arkitekturvernåret, som ble arrangert samtidig, fikk nær to millioner kroner. I media ble kvinneåret attpåtil omtalt med morsomheter som ”lemenåret”, ”tispeåret” og ”museåret”.

Men dette prellet av den entusiastiske kvinnebevegelsen, som var på høyden av sin styrke og vitalitet, og året satte dype spor i norsk kultur, idrett og arbeidsliv.

La oss ta idretten først: Når årets holmenkollstafett går av stabelen om knappe to måneder, kan vi feire at det er 40 år siden løpet for første gang ble åpnet for kvinner. Forhistorien er en klassiker i norsk kvinnebevegelse. De to unge friidrettsutøverne Gerd von der Lippe og Ingrid Ellingsen fant seg ikke i stafettens kvinneforbud, og i 1972 stilte de til start under pseudonymene «I. Ellingsen» og ”Ø. Foss”. Andre på stafettlaget deres løp med politiske slagord – som heller ikke var tillatt. Arrangørene – Aftenposten og idrettsklubben Tjalve – var sterkt mot kvinnelig deltagelse, og allerede på andre veksling brøt politiet inn for å frata laget stafettpinnen. Da plukket løperne med seg en blomsterkvast, som ble brukt som pinne på resten av stafetten.

amtmanden-e1392283912573-687x350

Amtmandens Døtre, 1975

Etter løpet ble de to kvinnene kalt inn på teppet i Friidrettsforbundet, som straffet dem med å ta fra dem muligheten til å kvalifisere seg til landslaget. Tre år etter ble kampen imidlertid kronet med suksess: 11. mai 1975 stilte 30 kvinnelag, med til sammen 450 løpere, til lovlig start, og deltakerne ble hjulpet fram med jubelbrus fra begeistrede tilhørere.

Også i kulturlivet skapte kvinnene seg større rom i løpet av 1970-åra. Det vokste fram en særegen kvinnekultur, og feminisme ble et tema i kunsten. I kvinneåret ga tidsskriftet Profil og Kvinnefronten ut boka ”Kvinneviser”, der man hadde samlet gamle folkeviser og nyskrevne kampsanger fra flere land. Snart ble disse visene sunget på festivaler, viseklubber, politiske møter og sommerleire over hele landet.

Det lå i tidsånden at alle skulle være delaktige – og ikke bare passive konsumenter. ”Kvinner, spill sjøl!” ble slagordet for den musikalske delen av kvinnebevegelsen. I dette miljøet oppsto oslogruppa Amtmandens Døtre. De sju jentene, som var i alderen 19 til 26 år, ga i 1975 ut plata ”Reis kjerringa” på plateselskapet Mai. Visepoplåtene handla om kvinners rett til lønnet arbeid, rett til selvbestemt abort og undertrykking av kvinner generelt. Den nystarta gruppa fikk svært mange oppdrag, så samme høst valgte de å si opp jobbene sine for å reise på en landsdekkende turné i samarbeid med Kvinnefrontens lokalavdelinger. Konsertene ble gjerne kombinert med diskusjoner om ”saken”. Et annet viktig mål var å inspirere andre jenter til å slå seg sammen og starte band.

”Vi satte som krav at vi skulle ha et jenteband som oppvarming, og det klarte arrangørene å få til nesten overalt. Ofte ble det satt sammen et band for anledningen, og de fleste sto på scenen for første gang,” har felespiller Hege Rimestad fortalt.
Gruppa var senere med på å danne grunnlaget for AKKS, som i flere tiår har rekruttert jenter til musikklivet.

Til slutt en historie om synet på kvinner som reservearbeidskraft: En vårdag i 1975, altså for nøyaktig 40 år siden, skjedde noe ganske spesielt på et lite sted i Norge: 13 kvinner i en bygd utenfor Kongsvinger fikk plutselig sparken på jobben – fordi de var kvinner! De jobbet på Våler Skurlag, en av Norske Skogs fabrikker og bygdas største arbeidsplass.

Bedriftsledelsen og den lokale fagforeninga fant sammen ut at behovet for nedskjæringer best kunne løses ved å se bort fra ansiennitetsprinsippet og rett og slett bare kvitte seg med alle damene. Argumentasjonen var at de fleste kvinner hadde ektemenn som kunne forsørge dem. Kvinnene protesterte umiddelbart etter å ha mottatt oppsigelsesbrevene i posten. og ved hjelp av kvinnebevegelsen ble saken spredt over det ganske land. Støtteerklæringene strømmet inn, og etter å ha blitt utsatt for et voldsomt press måtte bedriftledelsen snu. Halvparten av kvinnene ble tilbudt jobben tilbake.

Dette var langt fra første gang kvinner ble sparket fordi de var kvinner: I norsk arbeiderhistorie finnes det en rekke eksempler på at gifte kvinner er blitt tvunget til å vike plassen i perioder med høy arbeidsløshet. Men i Norge skulle saken i Våler bli siste gang dette ble oppgitt som offisiell oppsigelsesgrunn.

20 år etter Mexico ble det avholdt en svært viktig FN-konferanse om kvinners rettigheter i Beijing. Dessverre er det mange land som ikke har holdt seg til handlingsplanen som ble underskrevet her. Og fordi konservative krefter og religiøse fundamentalister igjen har festet grepet i flere land, har det spredt seg en engstelse for at en ny konferanse vil gi disse regjeringene muligheten til å reversere den viktige Beijing-plattformen.

Kanskje er det rett og slett på tide med et nytt kvinneår?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: