Hør meg på Sommer i P2 i morgen

156497_319750118094563_1863512846_nKlokka 10 i morgen tidlig sendes min utgave av «Sommer i P2».

Her snakker jeg blant annet om 70-tallsnostalgi, porno, mine kvinnelige favorittartister og dagens barnedyrking.

 

Jeg er i svært godt selskap i årets runde av programserien og anbefaler gjerne også sommerpraten til Hilde Østby, Audun Vinger, Peder Kjøs, Sigrid og Guri Botheim og Ingvild Tennfjord.

 

2 svar

  1. Hei Marta,
    En fest som alltid å høre deg. Vi har alt for få markerte feminister!

  2. Takk for en høytidsstund foran radioen!

    Så bra, faktisk, at en ferierende lektor tar seg tiden og friheten til å skrive en liten kommentar, selv om guttungen på ett og et drøyt halvår klatrer i sofaen.

    For meg var det slående hvor overlappende vår refleksjonene over samtid og småbarnstilværelse er. Mye av min begeistring bunner sikkert i det – og da er det vel ei lita fjær i feministhatten (hva nå det måtte være…) – at jeg er mann! (Tilfeldig vis av akkurat samme årgang).

    Du luftet en lengten etter det radikale 70-tallet, jeg tar meg rett som det er å fabulere om en tilværelse som en slags knausgårdsk 1800-tallsmann, vel vitende om at det i realiteten ville vært på en vestlandsk husmansplass med kanskje to kyr, sju sauer og en gris, spinkende og sparende til amerikabillett.

    Vår ide om 1800-tallet er jo formulert av den historieskrivende eliten. Og jeg tenker da jeg hører deg på radioen, at raddisbeveglsen på 70-tallet også var, paradoksalt nok, elitedrevet.

    «Elite» er vel etter vert noe nær et skjellsord for mange, men jeg tenker nå i Orwell-inspirerte baner: I «1984» var det jo bare 20% som var underlagt «mind controll», de resterende 80% var happy bare de hadde tilgang til øl og underholdning.

    Jeg vil være så vågal å kalle denne 20-prosenten «tenkende», og den resterende 80-prosenten kanskje «følende», vel vitende om at «overveiende» hadde gjort det noe mer smakelige, og at veien over i det direkte usmakelige er veldig kort.

    Uansett, med dette som merkelapper, er jeg rimelig trygg på at raddisbevegelsen ble drevet av tenkende mennesker, men at de fikk med seg adskillig flere som «heiagjeng». På 70-tallet hadde altså en tenkende elite fortsatt definisjonsmakt i store deler av befolkningen, de satte dagsorden.

    Nå? Not so much … Min påstand er at vår vestlige velstandshverdag er så gjennomdemokratisert og kommersialisert (kommers følger jo samme tyngdeloven), at flertallet nå setter dagsorden. Så gir du kvinner den grad av økonomisk og sosial frihet de har i dag, velger altså flertallet tydeligvis cupcakes og «HOME» bokstaver, og diskuterer heller kakeoppskrifter enn likelønn. (For all del: Menn er ikke så mye som et lite hakk bedre …)

    Men takk og lov, da, at mindretallet slipper til i P2! Og i tillegg til at jeg ble inspirert av dine tanker til noe så for min del uvanlig så å kommentere på nettet, skal du ha skryt for både retorikk og musikk!

    God sommer!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: