Finn fem feil

fittstimart
Det er 15 år siden bøkene «Fittstim» og «Råtekst» lanserte en ny generasjon feminister. Tida er visst inne for selvpisking.

En ettermiddag i 1999 satt jeg i redaksjonslokalet til jentemagasinet Mag og surfet på svenske nettaviser, på jakt etter ideer til neste redaksjonsmøte. Da kom jeg tilfeldigvis over nyheten om en helt fersk bokutgivelse ved navn «Fittstim». Jeg kan fremdeles huske at en sitrende følelse spredte seg i kroppen mens jeg ventet på at den treige nettleseren lastet ned bokomslaget piksel for piksel.

Forsida var et fotografi av ei jente i grønn truse, der utsnittet fokuserte på kjønnshårene som stakk ut av trusekanten, samt de røde nuppene i lysken etter barberhøvelen. Hun hadde en tatovering som var delvis skjult bak trusestrikken, og armen selvsikkert plassert i siden. Forsiden uttrykte: «Her er jeg, og sånn ser jeg ut. Elsk meg eller stikk!» Jeg hadde aldri sett et tøffere og mer realistisk bilde av kvinnekroppen. «Fittstim» var en selvhjelpsbok som ikke handlet om hvordan du kan bli slankere og penere, men om hvordan samfunnet har innbilt deg at du bør bli slankere og penere.

Senere samme høst intervjuet jeg de to «Fittstim»-redaktørene, Linda Skugge og Belinda Olsson, på en kafé i Oslo sentrum. Jeg hadde aldri tidligere møtt jenter på min egen alder som kalte seg feminister, og disse to var dessuten både sjarmerende og morsomme. «Coola brudar», rett og slett. De snakket fritt og ledig, om alt fra trange kjønnsroller til festvoldtekter, og møtet med dem ble en feministisk wake up call for meg. Da jeg hørte at en norsk avlegger – «Råtekst» – var under planlegging, tok jeg kontakt med redaktørene og tagg om å få være med. Det fikk jeg. Dermed var jeg plutselig med på å fronte det som i mediene ble omtalt som en ny feministbølge.

Noen år senere ble det blest i det svenske feministmiljøet da Linda Skugge «trakk seg» som feminist. Ordet funket ikke lenger for henne, skrev hun i sin faste spalte. Nå har også den andre redaktøren, Belinda Olsson, begynt å tvile. I forrige uke var det premiere på hennes tv-serie i tre deler med tittelen «Fittstim – min kamp» på SVT. På samme måte som da sosiolog Harald Eia tok et oppgjør med sosiologien, tar feminist Olsson her et oppgjør med feminismen. Hun oppsøker toppløse aktivister, en mor som nekter å avsløre kjønnet på sitt fire år gamle barn og en såkalt hen-barnehage, det vil si en barnehage som har byttet ut ordene han og henne med det kjønnsnøytrale pronomenet «hen». «Er det dette som er dagens feminisme? Er vi blitt helt skrudde?» undrer Belinda, med en noe påtatt naivistisk holdning, som gjerne preger infotainment-programmer av denne typen.

Det forundrer meg ikke at programmet møtte kritikk i Sverige i uka som gikk. Programskaperne har valgt å fokusere på de mest tabloidvennlige variantene av feministisk aktivitet, trolig for å skape en polarisert debatt. Det henger liksom ikke helt sammen. Hadde det vært jeg som fikk drømmeoppdraget om å lage en programserie om moderne feminisme på statskanalen, ville spørsmålene ha vært annerledes. Som for eksempel: Har krisa i Europa ført til et familiepolitisk backlash? Hvorfor er abortlovgivningen under press i en rekke europeiske land? Og: Er det et problem for samfunnet at unge jenter – ifølge forskere – nå tilbringer mer tid foran speilet enn på lesing og lekser til sammen?

Ett av intervjuobjektene i det svenske programmet, litteraturprofessor Ebba Witt-Brattström, er kritisk til hen-fenomenet. Hun hevder det er et tegn på at vi er i ferd med å bevege oss mot et «ettkjønnssamfunn». Det vil si noe som minner om samfunnskritikken vi nylig fikk fra sinnasnekker Otto Robsahm. Men virkelig? Et kjønnsløst samfunn? På grunn av én barnehage der de ansatte knapt har tid til å leke med ungene, fordi verdenspressen renner ned dørene deres i skrekkblandet fascinasjon? Skal vi diskutere faren for et kjønnsløst samfunn samme uke som avisene skriver at klesprodusenter har begynt å selge bodyer til babyjenter med påskriften «Hjerteknuser», mens det tilsvarende gutteplagget prydes av næringslivstittelen «Adm.dir.»? 2048377

Historisk sett har vi aldri vært mer opptatt av å markere skillet mellom gutter og jenter. Feministene fra 1970-åra – som selv kledde døtrene sine i brune kordfløyelsbukser og ga dem en kortklipt, praktisk sveis – må i dag være vitne til at de samme jentene kler sine døtre som sukkersøte prinsesser med høyhælte sko à la Suri Cruise. Og at 90 prosent av barnets eiendeler er utstyrt med en rosa, japansk katt uten munn.

I «Fittstim»-programmet og i debatten om svensk feminisme som nylig gikk i Klassekampen, oppstår en mekanisme jeg begynner å kjenne igjen: I stedet for å gå inn i problemstillingene noen feminister har løftet opp, avfeies debatten med at de fokuserer på feil sak. Hilde Sofie Pettersen, redaktør i tidsskriftet Fett, skrev noen linjer om dette i fjor: «Ta for deg menns vold mot kvinner, og du får høre at du burde ta for deg kvinners stilling i Botswana. Så gjør du dét, og får høre at du burde fokusere på hvordan det er å være kvinnelig sjef i stedet. Så gjør du dét, men burde heller fokusere på sexistiske tv-serier.» Og det er ikke bare temaet, men også selve feministen som er feil. De tilhører gjerne feil samfunnsklasse (hvit middelklasse), og er for akademiske – alternativt for kunnskapsløse. Vi «Råtekst»-jentene var for blonde og hadde for kule jobber. Boka burde heller vært skrevet av kassadamer og hjelpepleiere, forsto vi raskt.

Selv synes jeg det er morsommere å diskutere saken enn feministen, og jeg kan ikke forstå at det ikke skal være rom for alle. At en ung transperson kjemper for å få respekt for sin situasjon, skygger vel ikke for min kamp for å få fedre til å ta større del av omsorgsansvaret? Vi må slutte å leke «Hvem skal ut?»

(Publisert i Dagsavisens papirutgave 24. jan.)

2 svar

  1. […] sist men ikke minst, vår helt egne Marta Breens suverene kronikk om “Fittstim”-serien her, Anna B. Jensens kronikk her eller alt av Caitlin Moran. God […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: