”Jeg elsker ungene mine altså. Men…”

mors

Ill: Siri Dokken, Dagsavisen

Hvorfor er det så vanskelig å diskutere morsrollen uten å fremstå som en dårlig mor?

– Hvis det er så viktig for deg å dra til Thailand, så burde du kanskje ikke ha fått unger? sa han.

Jeg var på valgvake i et forlagshus, og hadde beklaget meg over osloskolens nye og strenge fraværsregler. De fører nemlig til at det ikke ligger an til å bli flere Asia-turer på meg før både seks- og toåringen er ferdig med russetida. Min mannlige bekjente hadde ingen sympati. Kanskje sa han det halvveis på fleip, men jeg kjente likevel stikket.

Å stille spørsmål ved en samtalepartners moderskap, må vel nesten kunne karakteriseres som ureint spill? Et skittent triks? Episoden fikk meg til å tenke på den svenske feministen Maria Sveland og hennes bok ”Bitterfitte” (2007), som handler om vanskelighetene med å leve opp til egne idealer om likestilling etter at barna kommer til verden. Hun skriver om spriket mellom forventningene som stilles til fedre og mødre. Boka skapte mye debatt, og flere kritikere mente Sveland hadde seg selv å takke. ”Slutt å klag! Kan du ikke bare skille deg, da?” var gjennomgangstonen.

Det var først da Sveland noen år senere faktisk skilte seg, at enkelte kritikere, etter mitt syn, krysset streken. For eksempel lederskribent i avisa Dagens Nyheter, Hanne Kjöller, som kritiserte forfatteren for å ha fått sitt andre barn, etter at hun hadde proklamert for hele verden at hun mistrivdes i kjernefamilien:

”Hva gjør Sveland etter denne helvetesskildring hvor vi side opp og side ned får vite at forfatteren er ’drenert på energi av familiehelvetet’ og ’full av emosjonelle drittflekker’? Hun skaffer seg en unge til!”, slo Kjöller fast i 2011.

Her kunne vi ha fått en interessant diskusjon omkring det som var Kjöllers hovedbudskap, nemlig at Sveland og andre venstresidefeminister snakker om sine liv i deterministiske termer, og på den måten gjør kvinner til ofre for omstendigheter de ikke rår over – når de i realiteten har gjort frie valg. Men Kjöllers overbevisning om individets frie vilje gjør henne ute av stand til å løfte spørsmålet opp fra nettopp individnivå til et politisk nivå, som jo var Svelands prosjekt. Kritikerne krevde personlige løsninger – ”slutt å klag”, ”skill deg”, ”ikke få en unge til” – på det som i virkeligheten var strukturelle problemer.

Et par timer senere på den samme valgvaken kom jeg i snakk med en annen kollega. Han virket langt mer fornøyd med kveldens valgresultat enn meg, og vi begynte å diskutere likestillingspolitikk. Da vi kom inn på lønnsgapet mellom typiske ”kvinneyrker” og ”manneyrker”, sa han – fritt etter hukommelsen:

– Man går jo ikke inn i omsorgsbransjen hvis man vil tjene godt! Dersom en kvinne er opptatt av høy lønn, må hun jo velge et annet yrke. Kvinner må begynne å velge smartere.

Igjen, denne personlige løsningen på et strukturelt problem. En tankegang jeg synes jeg møter stadig oftere. Og nå har den dessuten inntatt regjeringen. ”Hver enkelt av oss må velge smartere.” Men hvordan vil man kunne hjelpe andre kvinner – eller fylle viktige samfunnsfunksjoner i omsorgsbransjen for den saks skyld – ved å oppfordre kvinner til å søke seg mot bedre betalte yrker? Hvilken nytte ville det hatt for andre kvinner som sliter med likestilling på hjemmebane, at Maria Sveland lot være å få et barn til? Målet med feministisk debatt må jo være politiske, og ikke personlige, forandringer?

Tilbake til det hellige moderskapet, som var det jeg egentlig ville si noe om. Den amerikanske poeten Adrienne Rich skrev om fenomenet i boka ”Of Woman Born” i 1976: ”Moderskapet er konstruert slik at det er umulig å kritisere morsrollen uten at man framstår som en dårlig mor.” Og det er redselen for dette stempelet som gjør at mange kvinner begynner setninger om likestilling slik: ”Jeg elsker ungene mine altså. Men…” En annen variant lyder: ”Jeg er først og fremst mor, men…”.

For du vil for all del unngå å havne i samme bås som den svenske regissøren og kvinnesaksforkjemperen Suzanne Osten. Under en debatt om manglende barnehageplasser på 1970-tallet skal hun visstnok ha reist seg opp og ropt: ”Vi kjeder oss sammen med barna!” Mens datteren satt ved siden av.

Både stemmerettsaktivistene rundt forrige århundreskifte og kvinnebevegelsen på 1970-tallet opplevde at motstanderne angrep deres morsegenskaper. I boka ”Myten om den gode mor” (Pax 1973) skriver psykolog Hanne Haavind: ”Tidligere beskyldte man kvinnesakskvinner for å være lite feminine og følgelig lite tiltrekkende. I dag har jeg inntrykk av at dette argumentet faller på sin egen urimelighet, men at de til gjengjeld beskyldes for å være umoderlige.”

Sitatet er 40 år gammelt, men det kunne kanskje like gjerne vært skrevet i går?

(Artikkelen sto på trykk i Dagsavisen 1.11)

3 svar

  1. «De fører nemlig til at det ikke ligger an til å bli flere Asia-turer på meg før både seks- og toåringen er ferdig med russetida.»

    Dette skjønner jeg rett og slett ikke. Har barn i Osloskolen selv, og sist jeg sjekket hadde barna både vinter-, påske, sommer-, høst og juleferie. Klarer man ikke å få tid til å reise i løpet av de 175 dagene ungene _ikke_ er på skolen i løpet av året, er årsaken kanskje å finne et annet sted enn i samfunnets patriarkalske oppbygning?

    1. Heisann!
      Jeg forstår at innledningen kan forvirre folk til å tro at det er dette med Thailand-reiser som er poenget mitt, men det var altså svaret jeg fikk – det å si til andre at «du burde ikke ha fått barn» – som var det jeg ville skrive om. Jamfør Trude Mostues: «De som ikke kan være hjemme med ungene i noen år, burde ikke bli mødre.» osv.

      Og bare for å forklare dette med Asia-tur: En så lang reise lar seg knapt gjøre i de kortere ukesferiene, og er heller ikke spesielt interessant i regntiden. Høysesong er des-mars. Men som sagt, dette var en – mulig forvirrende – inngang til mine egentlige poeng.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: