De evige ofre

Fra filmen "Revanche"

Fra filmen "Revanche"

Når østeuropeiske kvinner dukker opp i vestlige filmer, spiller de stort sett horer, voldsofre eller postordrebruder.
Det kinoktuelle østerrikske hevndramaet ”Revansje” kan allerede smykke seg med både en Oscar-nominasjon og flere internasjonale priser, blant annet fra Tromsø internasjonale filmfestival (Festivalens hovedpris, Auroraprisen). Regissør Götz Spielmann viser oss i filmen et Wien som befinner seg milevis fra vakre konditorier med sachertorte på menyen. Alex er sjåfør og altmuligmann på et slitent bordell. Her har han innledet et hemmelig forhold til en av husets jenter, ukrainske Tamara. Selv om han langt i fra er noen ridder, har han likevel et ønske om å redde kjæresten ut av hallikens klør, så de kan starte et nytt og bedre liv sammen. Løsningen blir å robbe en bank for å skaffe nødvendig kapital. Idet en politimann forsøker å stanse de forelskede ranerne, bærer alt galt av sted. Og det er her filmen egentlig begynner. Krimhistorien utvikler seg nemlig til å bli et sterkt karakterdrama om skyld og hevn.

Fra filmen "Revanche"

Fra filmen "Revanche"

Tamaras triste skjebne er ikke enestående i nyere filmsammenheng. De østeuropeiske kvinnene vi har møtt på filmlerretet de siste årene har som oftest flyktet fra asken til ilden. Mest oppsikt vakte Lukas Moodysons ”Lilja 4-ever” (2002), der vi ble kjent med den ensomme russiske ungjenta Lilja. Hun rømte til Sverige på jakt etter et bedre liv, for å ende opp som offer for prostitusjonstrafikken mellom øst og vest. En annen russisk ungjente møter vi i det finstemte danske ekteskapsdramaet ”Praha” (2006). Her spiller Mads Mikkelsen en advokat som reiser til den tsjekkiske hovedstaden for å hente hjem sin fars lik. Han blir overrasket når han i farens leilighet finner den vakre russeren Alena. Hvorfor hun levde med en mann som kunne ha vært bestefaren hennes, får vi ikke noe tydelig svar på. Men man kan jo gjette. Mads Mikkelsens rollefigur sliter for øvrig med et svært tungrodd østeuropeisk byråkrati og helt ubehjelpelige tsjekkere uten engelskkunnskaper. Dermed kan vi si at ”Praha” faller inn i en annen vestlig filmtrend, der Øst-Europa og det tidligere Sovjetunionen framstilles som et slags tilbakestående hillbilly-land fylt med fordommer, uvitenhet og truende farer. Eksempler er ”Borat”, ”The Terminal” og ”Everything Is Illuminated”.

I den utskjelte norske filmen ”5 løgner” (2007) av Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen, ble vi presentert for den ukrainske ”postordrebruden” Maya, en rolle Pia Tjelta gestaltet med et noe ufrivillig komisk resultat. Maya hadde kanskje Hiv, og var i ferd med å bli sendt ut av landet, ettersom forholdet til den eldre nordmannen ikke funket og turistvisumet hadde utløpt. Oppholdstillatelse er også tema i det prisbelønte dramaet ”Lornas stillhet”, regissert av de belgiske Dardenne-brødrene. Som vanlig er det ikke livets lyse side filmbrødrene beskriver. Unge albanske Lorna har inngått et proformaekteskap med en narkoman belgier ved navn Claudy. Så fort hun får sitt belgiske pass, skal den albanske mafiaen rydde Claudy av dage – slik at Lorna kan bruke sitt ferske statsborgerskap i et nytt proformaekteskap, denne gang med en steinrik russer. Lorna virker kynisk som går med på dette, men det viser seg å være en overlevelsesstrategi. I hennes frykt for å sendes tilbake til hjemlandet aner vi en annen historie, om et samfunn man helst ikke vil fødes inn i. Det er rørende å se den tilsynelatende kjølige Lorna utvikle varme følelser for nedbrutte Claudy.

Den utvilsomt sterkeste østeuropeiske kvinneskjebnen undertegnende har sett på film finner vi i filmen ”Språkets hemmelige liv” (2007). Her spiller Uma Thurman-lookaliken Sarah Polley en innesluttet fabrikkarbeider ved navn Hanna, som er bosatt et sted i Storbrittania. Ingen i hennes nye hjemland kjenner til Hannas fortid i det tidligere Jugoslavia. Denne rystende historien blir først avdekket da hun reiser til en nedlagt borerigg og blir kjent med en skadd plattformarbeider, spilt av Tim Robbins. På tross av grusomhetene, er dette likevel den mest oppløftende av de nevnte filmene, og det er selvsagt på grunn av kjærligheten.
Det er de varme og skakke kjærlighetshistoriene, som går igjen i flere av filmene, som gjør disse kvinnenes tragedier utholdelige for seeren. Ekte kjærlighet kan som kjent slå rot på de mest usannsynlige steder, som østerrikske horehus, nedlagte oljeplattformer og i belgiske proformaekteskap. Hanna, Lilja, Maya, Lorna, Alena og Tamara bygger alle opp under vår stereotype forestilling om den østeuropeiske kvinnen som et offer. Hvorfor er det slik? En forklaring kan være at filmskaperne tror at disse rollefigurene er representative for kvinner fra de nevnte landene. Eller så er det rett og slett flere sterke og filmatisk interessante menneskeskjebner i Øst-Europa enn i vesten. Selv om flere av filmene både føles gripende og viktige, savner jeg å se andre og kanskje mer harmoniske, sider av østeuropeisk kvinneliv på film.

Omtalte filmer: ”Lija 4-ever” (Lukas Moodyson, 2002) ”Praha” (Ole Christian Madsen, 2006) ”5 løgner” (Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen, 2007) ”Språkets hemmelige liv” (Isabel Coixet, 2007) ”Lornas stillhet” (Luc og Jean-Pierre Dardenne, 2008) ”Revansje” (Götz Spielmann, 2008)

Artikkelen er skrevet av Marta Breen og sto på trykk i Ny Tid 20. mars

Ett Svar

  1. Du har blitt dødsgod på noe som jeg alltid er på jakt etter: Å oppdage trender og likheter i områder der skaperne eller budbringerne sikkert tror de kommer med friske og nye tanker. Men som altså viser seg å være bare akkurat det samme som alle andre kommer med.

    Ja, mannen og kvinnen fra øst synes for meg så og si utelukkende bli portrettert som stakkarslig, skummel, farlig og utviklingsmessig og teknologisk tilbakestående. Slike framstillinger kan en og en muligens si noe sant og riktig, men når alle faller i samme kategori, bør man kunne spørre om validiteten til disse sjablongene.
    Hilsen en som f eks er lei av at amerikanere, i europeiske filmer, stort sett portretteres som overflatiske, høyrøstede og litt dumme.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: