De første fotofeministene

Tidlig på 1900-tallet var hver fjerde fotograf i Norge en kvinne. Nå er to bøker om disse pionerene underveis.

– Fotografering ble sett på som et anstendig yrke for kvinner for hundre år siden. Det krever fingerferdighet og et estetisk blikk, egenskaper som ble sett på som naturgitte for kvinner.
Slik forklarer kunsthistorieprofessor Sigrid Lien det oppsiktvekkende høye antallet kvinnelige fotografer tidlig på 1900-tallet. Hun legger til at en bakenforliggende årsak var at kvinner rundt 1860 ble sikret retten til å ta betalt arbeid utenfor hjemmet, og at ettersom fotografyrket var en ny profesjon, var det lettere for kvinner å slippe til her. I 1910 var det registrert 118 selvstendige kvinnelige fotografer i Norge, men i realiteten var det mange flere, ikke minst fordi mange kvinner skjulte seg bak sin manns fotofirma.
Sammen med professor Peter Larsen ga Sigrid Lien i fjor ut boka ”Norsk fotohistorie – frå daguerreotypi til digitalisering” (Samlaget). Underveis i arbeidet ble hun dypt fascinert av historiene til de tidlige kvinnelige fotografene.
– For mange kvinner ble fotograferingen et fristed og et frigjøringsprosjekt, sier Lien, som nå arbeider med en bok om temaet.
Boka får tittelen ”Uskyldige bilder, sterke liv”, og skal ut på Samlaget i 2010. Tittelen henspeiler på at mange av fotografene skilte seg ut i sin samtid gjennom sin styrke og selvstendighet, samtidig som bildene de tok gjerne var uskyldige.
– Fotografiene var ofte mer tradisjonelle enn damene selv. Det dreide seg om landskaper, familier og portretter – slike bilder som ble etterspurt og som var viktige for folk. At bildene var såpass folkelige gjorde nok at fotografenes modige fremtoning ble mer spiselig, tror Lien.

Etter stengetid hendte det at de samme fotoatelierene ble åsted for mer utprøvende virksomhet.  Et eksempel på dette kan vi se på utstillingen «80 millioner bilder – Norsk kulturhistorisk fotografi 1855–2005», som for tiden vises på Preus Museum i Horten og Nasjonalbiblioteket i Oslo. Her får vi se en nyoppdaget fotoserie som stammer fra et fotograffirma drevet av de to kvinnene Rachel Johnsen (1870–1960) og Hannchen Jacobsen (1869–1908) fra Stavanger. Sistnevnte var oppdragsfotograf, postkortprodusent og Kodak-forhandler i byen. De to poserer sammen på en nærere og mer intim måte enn det som var vanlig i studiofotografi fra denne tiden. Likevel er bildene helt uskyldige.

Mer vågale i sine poseringer var fotografene Marie Høeg (1866-1949) og Bolette Berg  (1872–1944), som drev et fotoatelier i Horten og levde sammen som et ektepar. Sigrid Lien forteller at det var ganske vanlig at de kvinnelige fotografene jobbet og levde med partnere av samme kjønn.
– I dag ville vi jo omtalt dem som lesbiske, den gangen ble de kalt peppermøer med et ”inderlig vennskapsforhold,” sier Lien.
Høeg og Bergs unike bilder ble kjent da Preus Museum på midten av 1990-tallet kom over en eske med glassnegativer som var merket ”privat.” På bildene, som vil vises på skjerm på utstillingen «80 millioner bilder», poserer Høeg for Berg på lekent vis med kortklippet hår, bukser, caps, sigarettsneip i munnviken og drammeglass i hånda. På et foto har hun til og med bart. Det lå utvilsomt et alvor bak det lekne rollespillet, ettersom Marie Høeg var initiativtaker til en av landets første kvinnesaksforeninger og glødende engasjert i kampen for kvinner stemmerett. Dr. philos. Britt Connie Stuksrud jobber nå med en biografi om Marie Høeg, som skal utgis av Unipub forlag høsten 2009.

Selv om de norske fotografenes identitetslek foran kamera foregikk i det skjulte, var de del av en internasjonal bølge. Konvensjonene var i ferd med å mykne opp og verden ble litt mindre formell. I Europa og USA var det flere kvinnelige fotografer som drev med lignende former for iscenesettelse, og de gjorde det i full offentlighet. Blant dem var den franske surrealisten Claude Cahun (1894–1954) og amerikanske Frances Benjamin Johnston (1864–1952). Sistnevnte er kjent for selvportrettet der hun sitter foran peisen på maskulint vis, med en røyk i den ene hånda, et ølkrus i den andre, og med undertøyet lett synlig.
I følge Harald Østgaard Lund, bildearkivar ved Nasjonalbiblioteket og medforfatter av boka ”80 milllioner bilder”, var dette den første av flere bølger med selviscenesettelse i fotohistorien.
– Vi så det samme i mellomkrigstida og ikke minst på 1990-tallet, da det ble veldig populært, sier Østgaard Lund.
Han nevner digitalfoto og internett som medvirkende årsaker til den siste oppblomstringen.
Amerikanske Cindy Sherman (1954-) er utvilsomt sjangerens største stjerne. I over 30 år har hun produsert selvportretter som leker med kvinnelige stereotyper, slik de presenteres i reklame, mote, på film og i det klassiske maleriet.
– Iscenesettelsen ble gjort berømt av Cindy Sherman. Jeg valgte samme innfallsvinkel fordi jeg ikke ønsket å fortelle noe jeg ikke selv hadde opplevd eller kunne oppleve. Det var en slags performance, uttalte vår egen fotostjerne Vibeke Tandberg (1967-) til Dagsavisen i fjor.
I likhet med Sherman inneholder Tandbergs kunstnerskap både alvor og komikk på en gang. Mest kjent er hennes manipulerte selvportretter og ikke minst gjennombruddsprosjektet ”Bride” (1993), der hun poserte som lykkelig brud på ti fotografier med ti forskjellige menn, og fikk dem publisert i diverse lokalaviser. Tandberg omtaler selv dette som et feministisk prosjekt, der ønsket var å vise kvinnen som den med kontroll.

Hundre år er gått siden de første kvinnelige fotografene tok sine ukonvensjonelle selvportretter, men tematikken står fremdeles sentralt i fotokunsten: Kvinners vilje til å bryte ut av de rammer det mannlige blikket til enhver tid pålegger dem.  I følge bildearkivaren er det store sjanser for at det i framtiden vil dukke opp flere fascinerende fotografier som viser oss nye sider av våre formødre.
– ”80 millioner bilder” er et anslag på hvor mange fotografier som befinner seg i norske arkiver og samlinger. Ingen har oversikt over dette materialet, og i hundrevis av år vil dette derfor være et skattekammer for den som leter, sier Harald Østgaard Lund.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: