Litterært kliss, kostymer og tragedier

Her er noen linjer om filmer jeg har sett i det siste:

Litterært kliss

”Suburban Girl”

Denne filmen er basert på Melissa Banks’ chicklit-bestselger ”Jakt og fiskeguide for jenter”. Som så ofte i disse bøkene er historien lagt til et nokså glamorøst miljø, denne gangen Manhattens litterære kretser. Men tro ikke at du får vite noe om litteratur og forlagsvirksomhet, dette er selvfølgelig den klassiske ”gutt møter jente”-historien. Eller snarere ”gubbe sjekker opp ungjente med ekle replikker-historien”. Sarah Michelle Gellar (som ikke har prestert noe minneverdig etter at Buffy-serien gikk av lufta) spiller forstadsjenta Brett Eisenberg, en bokredaktør på vei oppover karrierestigen. Av en eller annen grunn faller hun for den småfete og alkoholiserte Archie Knox (Alec Baldwin). Og noe særlig mer er det ikke.

Sex på slottet

Søstrene Boleyn

I dette påkostede kostymedramet møter vi Scarlett Johansson og Natalie Portman i rollene som Mary og Anne Boleyn, søstrene som bidro til store politiske og religiøse omveltninger i England på midten av 1500-tallet. Kong Henrik VIII faller for 14 år gamle Mary og tar henne som elskerinne. Snart blir hun gravid. Hennes søster Anne har imidlertid bestemt seg for å forføre kongen og overta dronningtronen. Rent estetisk er filmen utsøkt laget, og kameraet fråtser i de kvinnelige skuespillernes slående skjønnhet. Men selve historien, hvis sannhetsgehalt bestrides av de lærde, griper ikke skikkelig tak i seeren, og filmen mister seg selv et sted mellom såpeoperaen og historietimen.

Forviklingar

“Dan In Real Life”

Se for deg en storfamilie som elsker å være sammen døgnet rundt, som koser seg med kryssord-konkurranser og felles morgengym, alltid ler av hverandres vitser og klemmer ustanselig. Denne ufrivillig parodiske framstillingen av lykkelige amerikanere, er bakteppet for en romantisk komedie om alenepappaen Dan (Steve Carell). Han er en snill enkemann med tre døtre og jobb som spaltist. Under et tilfeldig møte i en bokhandel forelsker han seg i Drømmekvinnen (Juliette Binoche), men oppdager siden at hun er den nye kjæresten til broren hans. Carell er utvilsomt en av klodens morsomste menn, men det redder ikke filmen fra å ende opp som en oppskriftsmessig, forutsigbar og temmelig klissete suppe.

Fragmenter av en legende

”I’m Not There”

Regissør Todd Haynes’ ukonvensjonelle filmreise gjennom Bob Dylans liv og musikk, er nå klar på dvd. Filmen ligner ikke hopen av biografiske rockefilmer som har kommet de siste åra – den er atskillig mer eksperimentell og fragmentarisk. Seks forskjellige skuespillere portretterer Dylan, og Cate Blanchetts nydelige tolkning er utvilsomt den mest minneverdige. Filmen hopper frem og tilbake i tid, inn og ut av drømmeland, den sveiper innom det absurde, før den plutselig framstår dokumentaristisk. Regissøren forsøker på ingen måte å avlive myter, snarere tvert i mot. Denne seeren blir sittende å savne en straight og drivende fortelling, og jeg mener at vi ble langt bedre kjent med Dylan gjennom Martin Scorsese tre år gamle dokumentar. Ja, det er ukonvensjonelt og nyskapende. Men er det givende? Ikke noe særlig.

Historien om en sang

Lavbudsjettsfilmen ”Once” fra Irland, bør være i stand til å sjarmere en gråstein. Den lavmælte og originale historien handler om en navnløs gatemusiker, spilt av Glen Hansard fra det irske bandet The Frames, som møter en navnløs tsjekkisk pianospillende jente (Marketa Irglova) i Dublin sentrum. De to bygger et vennskap basert på intenst musikalsk samspill, og som tilskuer tar du deg raskt i å nynne med. Det er en liten og vakker historie, med karakterer som sitter i lenge etter rulleteksten. En skikkelig godbit for det musikkelskende publikum. Etter filminnspillingen fant Hansard og unge Irglova (17 år) sammen og de to spiller nå egne konserter som bandet The Swell Season.

Morsom rockefilm-parodi

“Walk Hard: The Dewey Cox Story”

Ved et uhell dreper unge Dewey Cox sin talentfulle storebror i en sverdlek, en fullstendig absurd scene som setter tonen for denne hysteriske parodien på musikkfilmene ”Walk the Line” og ”Ray”. Filmen er produsert av Judd Apatow, (”The 40-Year-Old Virgin”, ”Knocked Up”), en gullgutt i Hollywoods komediemiljø for øyeblikket, og Dewey Cox spilles av den dyktige birolleskuespilleren John C. Reilly (”Dark water”, ”The Hours”, ”Chicago”). Supertalentet Jenna Fischer fra “The Office” dukker dessuten opp som en June Carter-figur. Filmen inneholder faktisk masse god musikk, men må likevel ses på som barnslig, lettbeint moro. Heretter vil det bli vanskelig å ta biografiske musikkfilmer helt på alvor. Kanskje en ”Spinal Tap” for 2000-tallet?

Hardtslående dokumentar

“Blod & Ære”

Filmen om Ole ”Lukkøye” Klemetsen og hans trenerpappa John, fikk mye oppmerksomhet da den vant dokumentarfilmprisen i Grimstad tidligere i sommer. Nå er den kinoklar, og forhåpentligvis kjenner folk sin besøkelsestid. Regissøren har fått tilgang til en skattekiste med private 8 mm-filmer, og gir oss et innblikk i 25 år med beinhard trening, konflikter, rettssaker, tap og seire. Men boksekarrieren er likevel ikke filmens kjerne, hovedtema er det uvanlig tette far-sønn-forholdet. John Klemetsen er både den brautende treneren og dansebandvokalisten vi kjenner fra media, men også en varm og kjærlig far. Ole fremstår som gutten som har brukt hele livet på å være en god sønn. Her ligger det mye sårhet mellom linjene, ikke minst fordi John nå kjemper mot kreften.

Når tragedien rammer

“Reservation Road” (Scanbox)

Dette usedvanlig triste dramaet er basert på romanen med samme navn av John Burnham Schwartz. En septemberkveld opplever ekteparet Learner (Joaquin Phoenix og Jennifer Connelly) det verste som kan skje: Deres ti år gamle sønn blir brutalt meid ned av en bil, og sjåføren kjører bare videre. Den ulykkelige faren blir oppslukt av hevntanker, og gjør alt for å finne den skyldige. Vi blir også kjent med ulykkessjåføren (Mark Ruffalo), og forstår at også han er et offer for tragiske omstendigheter. De tre nevnte skuespillerne gjør alle svært troverdige figurer, og makter å vise oss den voldsomme desperasjonen og avmaktsfølelsen som kan oppstå i en så sørgelig situasjon. Dette er et velspilt og sterkt drama som garantert får deg i dårlig humør.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: