Motematen

Økologisk lakseburger var det aller hippeste du kunne spise i sommer. Helst inntatt på en av landets mange heløkologiske musikkfestivaler.

lakseburger-2-225b.jpg

Tidligere var festivalmat synonymt med fastfood av det fettdryppende slaget. Nå mesker festivalgjengerne seg med lekker thaimat, nybakt brød, tapas, fersk frukt, kongeøstersopp og hjemmelaget saft. Øyafestivalen i Oslo, Månefestivalen i Fredrikstad, Slottsfjellfestivalen i Tønsberg og Hovefestivalen i Arendal er blant de mange profilerte musikkfestivalene som har satset økologisk når det gjelder matserveringen i år.

I disse klimabevisste dager er økologiske og lokalproduserte produkter den desidert heteste trenden på matfronten, og matkjeden Coop rapporterer at deres omsetning av økologiske produkter har økt med over 40 prosent i første halvår i år. Eksportutvalget for fisk melder på den annen side at lakseforbruket vårt har økt med nesten 30 prosent de siste årene. Det er spesielt i byene at lakseboomen har slått til – storbyfolk spiser dobbelt så mye laks til middag som folk ellers i landet.

At mange matvarer er sesongbaserte er de fleste inneforstått med, men de stadig skiftende mattrendene er det ikke alle som får med seg. Har du for eksempel lagt merke til at den bollen med limefrukter som sto på kjøkkenbenken i interiørartiklene for et par år siden, nå er byttet ut med fiken og granatepler? Og vet du at du absolutt ikke må servere kyllingsalat med pinjekjerner, ruccola og soltørka tomater, dersom du ønsker å imponere en venninne med peiling på motemat – de nevnte ingredienser er nemlig ”helt 90-talls!” I år skal vi helst invitere hverandre på såkalt ”english tea”, noe som vil si minisandwicher, scones og te. I tekannen skal det for øvrig være chai (krydret indisk te) i år, ikke grønn te som i fjor.

På 1990-tallet eksploderte kafékulturen i Norge, noe som førte til at de skiftende matmotene ble langt mer tydelige. Vi hoppet lett fra pitabrød til chiabatta, fra bagels til focaccia. En stund hadde vi pesto og ruccola på alt. Det beste eksempelet er imidlertid den store suppebølgen som skylte over hovedstaden rundt årtusenskiftet. Avisenes trendy bilag skrev side opp og side ned om suppebarer, suppekokker, suppeentusiaster og suppeoppskrifter. Etter inspirasjon fra metropolene London, Berlin og New York startet ambisiøse restaurantfolk opp det ene suppekjøkkenet etter den andre. Grünerløkkas første suppekokk delte sine våte drømmer med Aftenposten: ”Fra klokken åtte om morgenen viser vi vei i vellinga med deilige frokostalternativer. Flytende bacalao og fårikålsuppe gir et mer solid måltid i maven utover dagen. Når det blir skikkelig varmt i været, kan folk ta med seg iskald rabarbrasuppe med jordbær ut i parken, og til høsten kan de gasse i seg lun gresskarsuppe i lunsjpausen.”

Men skyhøye forventninger til tross: Et drøyt år etter oppstarten hadde suppa rent ut og alle gått konk. Det hele ble hysterisk parodiert av Knut Nærum i boken ”Å” (Cappelen, 2000) – da var suppa blitt til grøt:

”- Gi meg en semule med muskat, koriander og dobbelt smørøye”, sier Giz til vår food consultant Menara. Vi er på grøtkro. Grøtkroene har sprettet opp som paddehatter nedetter Markveien og Toftes gate. Helt siden suppeboomen la seg i august, er det grøt som har vært på alles lepper.”

2007 har stått i Grandiosaens tegn, gjennom Magnus Marsdals bok ”Frp-koden”, Siv Jensens pizzatale på landsmøtet, hitlåta ”Full Pakke” og Ap-politiker Anniken Huitfeldts utspill om sunnere pizzabunn. Kajsa Flodin journalist i den svenske avisa Aftonbladet, fikk dessuten mange nordmenn på nakken da hun påsto at vi spiste Grandiosa på selveste 17. mai! Hun påpekte at gjennomsnittsnordmannen spiser 4,7 kilo frossenpizza i året, mens svenskene nøyer seg med ett kilo. ”Den norske matkulturen er usexy”, uttalte hun til herværende avis, og hundrevis av lesere kommenterte hissig på nettet.

For mat vekker sterke følelser hos mange. Våre matvalg sier noe om hvor vi kommer fra, hvem vi er og ikke minst hvem vi ønsker å være. Enkelte matvarer tillegges en rekke egenskaper utover de rent fysiske. Ved siden av den folkelige frossenpizzaen, er drikken kaffe latte det mest kjente eksempelet. For et drøyt tiår siden betydde uttrykket ”kaffe med melk”. I dag betyr kaffe latte mye mer. Noe som kan kalles en voldsom kaffe latte-hets har bredt seg over landet, og helst skal ordet utales med hån i stemmen. En lattedrikker har blitt et annet ord for en overfladisk hipster som aldri vil forlate kaféstolen sin til fordel for en tur i skogen. Senest var det Frp-politikeren Per Bjørnar Rødde som i et VG-utspill (13,juli) forklarte oss hva som var galt med norske damer: ”Hun er oversminket og vakler mellom kaffe latte-møtene med høyhælte støvletter, moteveske og designerbriller.” Kaffe latten blir dessuten brukt som hovedargument for hvorfor ungdom flytter fra bygda, og mange har lansert den som et middel for å få dem til å flytte tilbake.

Mat og drikke fungerer i høyeste grad en identitetsmarkør, som sier noe om dine verdier, om sosial tilhørlighet og kjønn. En kvinne på date vil sjelden be om husets største biff – det føles for lite feminint. Fisk, kylling, salat eller suppe vil være mer naturlig. Mattrendene sprer seg gjennom dameblader, avisenes matspalter og matprogrammer på fjernsynet, i tillegg til matprodusentenes og butikkenes påvirkningskraft. Det er ingen tvil om at kvinnene er de som først kaster seg på bølgene. Enkelte menn protesterer dessuten kraftig mot matjåleriet, og bruker dette til å si hvem de er: ”Jeg er en enkel sjel, som hater restauranter der du får servert gulrøtter i kryss”, har Se og Hør-gründer Knut Haavik uttalt.

Tallene viser at det er høyt utdannede kvinner som handler mest økologisk. Men i følge Coop er det ikke lenger bare spesielt engasjerte forbrukere som ønsker økomat, interessen sprer seg til ulike grupper av befolkningen. Norge ligger foreløpig etter mange europeiske land når det gjelder økologisk matproduksjon, men dette er et satsningsområde, og regjeringens mål er at 15 prosent av maten som produseres i Norge skal være økologisk i 2015. I dag er tallet to prosent. Våre matvaner følger andre trender i samfunnet, som interiør, film og politikk. For tiden dyrker mote- og interiørbladene en landlig og familieorientert stil. Det hele skal være naturlig og uanstrengt. Med på lasset følger såkalt rustikk mat; brød som gjestene må bryte selv, vin servert i kjøkkenglass og urter dyrket i hagen. Maten skal være ”kortreist”, økologisk og sunn. Som med alle trender er det en stor fare for at den skal gå av moten. La oss håpe økomaten har ubegrenset holdbarhetsdato.

Nordmenn er konservative

Det er en myte at vi er stadig mer eventyrlystne når det gjelder mat.

Aviser, blader og fjernsyn gir oss ofte inntrykk av at norske matvaner er i voldsom endring. Selv om statistikken viser at flere stadig flere velger økologiske produkter, er den reelle interessen for økomat fremdeles lav i Norge. Det samme gjelder ”moderne” mat som thai, sushi, shasimi og carpaccio. Sannheten er nemlig at nordmenn flest velger svært tradisjonelt.

I sin sosialantropologiske studie ”Rype med lettøl” (Pax forlag, 2003) slo Runar Døving fast at kjøttkaker fortsatt er den vanligste middagsretten i Norge, og at poteter inngår i 35 prosent av middagsmåltidene. Rundt halvparten av nordmenn velger brødskiver med brun eller gulost til lunsj. Det er kun i Oslo at tallene er litt annerledes: Her velger 35 prosent ”utenlandskinspirert” mat, mot 11 prosent i Finnmark. Sushi og tapas er for eksempel nesten utelukkende et oslofenomen.

Dagens matjournalistikk gjenspeiler altså ikke nordmenns faktiske matvaner, og Døving mener det dreier seg om en liten middelklasseklikk som skriver om og for hverandre. Han mener gourmetjournalistikken er både elitistisk og ekskluderende:

– Pressen skriver masse om trendy mat, og de viser flotte kokkeprogram på tv. Det er nok mange som interesserer seg for det. Men veien fra interesse til å lage flott, spennende mat er lang. Det er Ingrid Espelid Hovigs rutete kokebok som selger mest, og det er fremdeles de tradisjonelle matvarene og rettene som teller. Det ser vi på salgstallene. Vi kan leke japanere og gå på sushirestaurant, men sushi blir aldri normalt i norske hjem, sa han til Bergens Tidende i forbindelse med bokslippet.

Artikkelen er tidligere publisert i Dagbladet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: